Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:331 (2011-2012)
Innlevert: 25.11.2011
Sendt: 28.11.2011
Besvart: 05.12.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Lisensjakta på bjørn i år må kunne karakteriseres som mislykket. Det lave antall bjørn felt i lisensperioden er ikke i tråd med stortingets intensjon. Mye tyder på at lisensjakta ikke har et reelt innhold og gir reell mulighet for uttak gjennom jakt. Det er særdeles viktig for rovviltpolitikkens legitimitet og troverdighet at dette ikke er et inntrykk som får festne seg.
Hva vil statsråden foreta av endringer for å øke muligheten for at bjørn felles av lisensjegere?

Begrunnelse

Det var i år åpnet for lisensfelling for bjørn fram til 15. oktober. Perioden ble avsluttet før de fleste bjørner har gått i hi og med bakgrunn i det lave fellingsresultatet har det kommet krav om at perioden måtte forlenges og at man gjenåpnet lisensjakta. Det har også kommet klare signaler om at departementets behandling av slike saker er svært treg. Søknader blir ikke behandlet før de ikke er aktuelle lenger. Det svekker forvaltningens legitimitet.
Elgjakt og mange jegere ute i skogen med våpen som er egnet for bjørnejakt, er åpenbart en viktig forutsetning for å kunne lykkes med også å få felt bjørn. Å sikre at lisensjaktperioden for bjørn fanger opp mest mulig av den perioden elgjegere er ute, må derfor være en sentral forutsetning for suksess.
Ulvesonen var unntatt fra lisensjakt. I praksis forsterker dette inntrykket av at et område i landet forvaltningsmessig er utpekt som reservat.
Det er ikke forankret i stortingets vedtak eller intensjoner.
Jakt er en viktig del av det å skape forståelse og legitimitet for en rovviltpolitikken. Man kan lett få den motsatte effekten dersom SNO må inn med profesjonelle jegere for at bestandet skal komme på ønsket nivå. Erfaringene fra årets lisensjakt bør føre til klare endringer i rammebetingelsene for lisensjakt neste år.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Jf. rovviltforliket av 17. juni 2011 punkt 2.2.17 skal det, for å øke forutsigbarheten i beitenæringen utenfor prioriterte yngleområder for bjørn, gis økt adgang til lisensfelling av hannbjørner slik at forekomsten av hannbjørner i prioriterte beiteområder reduseres. For å imøtegå dette punktet ble størrelsen på lisensfellingskvoten for årets lisensfelling økt fra tidligere år. Videre har jeg i tråd med rovviltforliket utvidet lisensfellingsperioden slik at den fra og med i år startet 21. august mot tidligere år 1. september. Dette er endringer som øker adgangen til lisensfelling av bjørn. Når bestandsmålet for en art ikke er oppnådd i en forvaltningsregion er det Direktoratet for naturforvaltning som har myndighet til å fatte vedtak om lisensfellingskvoter. I de forvaltningsregioner der man ikke har bestandsmål for bjørn er det rovviltnemnda selv som vedtar lisensfellingskvoten. Det er de regionale rovviltnemndene som gjennom sine forvaltningsplaner bestemmer hvilke områder som skal være prioritert til rovvilt og ikke. I Hedmark fylke er forvaltningssonen for ynglende ulv og området som er prioritert for bjørn av rovviltnemnda delvis overlappende, og som representanten beskriver fører dette til at det ikke ble åpnet for lisensfelling av bjørn i disse områdene i år. Dette er i tråd med rovviltforliket som Stortinget vedtok i juni i år.

Det er riktig som representanten skriver at lisensfellingen av bjørn ikke har ført til et tilfredsstillende uttak i år. Årets lisensfellingskvote for bjørn ble satt til 27, hvorav to bjørner ble skutt under lisensfellingen i forvaltningsregion 8 (Troms og Finnmark). Da lisensfellingsperioden var over 15. oktober gjenstod altså 25 bjørner av lisensfellingskvoten. Miljøforvaltningen har derfor fulgt opp, og vil fortsette å følge opp, forlikets punkt om at miljøforvaltningen skal ta ansvar for så langt som mulig ta ut resterende lisensfellingskvote i de områdene der lisensfellingskvote er gitt. Direktoratet for naturforvaltning har myndigheten til å fatte vedtak om hvordan og hvor ekstraordinære uttak av bjørn skal gjennomføres, og jeg mener dette er fulgt opp på en god måte i høst.

Rovviltforliket sier at lisensfelling fortsatt skal være hovedvirkemidlet i bestandsreguleringen av bjørn. Dette er et viktig prinsipp fordi det bidrar til å alminneliggjøre rovviltforvaltningen. Selv om det er mange jegere som melder seg som lisensjegere hvert år, har man ingen lang tradisjon med lisensfelling av bjørn i nyere tid i Norge. I 2010 ble det registrert 166 individer av bjørn i Norge. Dette er et minimumstall over de som er fanget opp gjennom DNA-materiale, men det inkluderer også de individer som kun har vært innom Norge før de går tilbake til våre naboland. Felling av en fåtallig art er krevende, og det er derfor viktig at forvaltingen legger til rette for økt kompetanse hos lisensjegerne og reelle muligheter for uttak av bjørn i de områder der lisensfellingskvote er gitt. Jf. rovviltforlikets punkt 2.2.2 skal det arbeides aktivt med kompetansehevende tiltak for lisensfelling, og etableres et bedre kurstilbud med sikte på å effektivisere lisensfellingen. Miljøforvaltningen jobber med dette og et kurstilbud vil etableres i samarbeid med Norges Jeger- og Fiskerforbund. Når man har fått på plass slike tilbud vil man kunne forvente at kompetansen hos lisensjegerne øker, og at lisensfellingen vil være mer effektiv.