Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:340 (2011-2012)
Innlevert: 25.11.2011
Sendt: 28.11.2011
Besvart: 02.12.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Riksrevisjonen har etter lov om Riksrevisjonen § 9 revisjonsansvaret for alle statlige fond uavhengig av om fondene har eksterne revisorer. Denne uken kom Riksrevisjonen med kritikk av hvordan finansdepartementet rapporterer om SPU. At man ikke får god nok informasjon.
Hvorfor får Riksrevisjonen ikke full innsikt i bonusutbetalinger, og hvorfor vil ikke statsråden gjøre som pensjonsfondet i California, CalPERS, der eksterne forvaltere spesifiseres med navn, forvaltningskapital og honorar?

Begrunnelse

Riksrevisjonens kontroll med fondene går lengre og omfatter blant annet eierdepartementenes forvaltning, styring, kontroll og oppfølgning av fondet. Det er de lovpålagte oppgavene til Riksrevisjonen. Loven har ikke blitt endret.
Det er tverrpolitisk enighet om at man ønsker større åpenhet rundt forvaltningen av oljefondet. Det virker derfor unødvendig at finansdepartementet på denne måten bidrar til å gi et inntrykk at man har noe å skjule, når man nekter å gi ut utfyllende informasjon til Riksrevisjonen.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det vises til Finansdepartementets brev til Riksrevisjonen 28. september 2011 som er gjengitt i sin helhet i Dokument 1. Riksrevisjonen har fått, og vil få, tilgang til den korrespondanse mv. som berører forvaltningen av Statens pensjonsfond.
Riksrevisjonen mottar på løpende basis kopier av utgående brev fra Finansdepartementet til Norges Bank og Folketrygdfondet som berører strategien for forvaltningen av fondet, forvaltningsmandat, retningslinjer for ansvarlig investeringspraksis mv. I forbindelse med revisjonen for 2010 har Riksrevisjonen i tillegg bedt om å få tilgang til all korrespondanse mv. mellom Finansdepartementet og henholdsvis Norges Bank, Folketrygdfondet, Etikkrådet og Strategirådet knyttet til forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2010, noe Riksrevisjonen også har fått. Riksrevisjonen fikk på anmodning også oversendt kopi av referater fra kvartalsmøter, oversikt over eksterne rådgivere departementet har benyttet ved forvaltningen av Statens pensjonsfond i løpet av 2010 og regnskapsbilag for kronekontoen.
De opplysninger og dokumenter som Riksrevisjonen har etterspurt utover det som allerede er gjort tilgjengelig for Riksrevisjonen, gjelder forhold som Norges Bank har det operative ansvaret for etter den ansvars- og rolledeling som er etablert, og som er gjenstand for tilsyn og kontroll fra Norges Banks representantskap og bankens eksterne revisor i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Jeg mener derfor at de forhold som Riksrevisjonen har tatt opp ikke er et spørsmål om "innsynsrett", men et spørsmål om arbeidsdelingen mellom Riksrevisjonen og Norges Banks representantskap som Stortinget har fastsatt. Det vises i den forbindelse til Dokument 1 (2011-2012) side 106, der Riksrevisjonen uttaler at: ”Riksrevisjonen vil innrette revisjonen av SPU og SPN i statsregnskapet og kontrollen med Finansdepartementets forvaltning i samsvar med Stortingets forutsetninger.”
Jeg legger vekt på at det skal være størst mulig åpenhet om forvaltningen av Statens pensjonsfond. Åpenhet er en forutsetning for at det skal være bred tillit til forvaltningen. Norges Bank oppgir i dag en fullstendig liste over eksterne forvaltere fordelt på de to aktivaklassene aksjer og renter. Videre oppgis samlet kapital til forvaltning hos eksterne forvaltere, med fordeling på aksjer og renter. Banken oppgir også totalt honorar til eksterne forvaltere, herunder avkastningsavhengige honorarer. Det redegjøres også for hvor står andel av oppnådd mer-/mindreavkastning som kan knyttes til ekstern forvaltning, med fordeling på aksjer og renter. Jeg mener at samlet sett gir banken i dag opplysninger om ekstern forvaltning som er i tråd med anerkjent praksis internasjonalt. Jeg er ikke kjent med at det er vanlig praksis blant store fond internasjonalt å offentliggjøre navn, forvaltningskapital og honorar for hver enkelt ekstern forvalter.
Finansdepartementet har i Meld. St. 15 (2010-2011) redegjort for hvorfor departementet mener at det ikke bør offentliggjøres lister som spesifiserer forvaltningskapital og – honorar til hver ekstern forvalter som brukes av Norges Bank. Banken nyter godt av en sterk forhandlingsposisjon vis-à-vis eksterne forvaltere som følge av fondets størrelse og anseelse. Dette innebærer at banken normalt vil få tilgang til de beste forvalterne internasjonalt, og at de kan ha mulighet til å oppnå lavere honorarer enn mange andre kunder. Muligheten til å oppnå gode betingelser vil kunne svekkes dersom en offentliggjør detaljer i kontraktene med enkeltforvaltere. Normalt vil navn på enkeltforvaltere, forvaltningskapital og oppnådd honorar bli oppfattet å være forretningssensitiv informasjon. Offentliggjøring av denne type informasjon vil derfor kunne få som konsekvens at banken må betale en høyere pris for eksterne forvaltningstjenester enn i dag, eller at de ikke får tilgang til de beste forvalterne. Departementet mener derfor at hensynet til åpenhet må avveies mot hensynet til en effektiv gjennomføring av forvalteroppdraget. Jeg viser for øvrig til at Norges Bank tidligere har offentliggjort tall for de fem høyeste honorarene til eksterne forvaltere i 2010.