Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:350 (2011-2012) Innlevert: 28.11.2011 Sendt: 28.11.2011 Besvart: 05.12.2011 av justisminister Grete Faremo
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): I skattesaker har domstolene lagt seg på en praksis der man både kan få fengselsstraff og bot for det samme forholdet. Dette kan stride mot prinsippet mot dobbeltstraff, men Høyesterett har likevel lagt seg på denne praksisen.Ser statsråden noen prinsipielle problemer knyttet til en slik rettsutvikling?
Grete Faremo: Spørsmålet om utmåling av fengselsstraff og bot i saker om skattesvik ble behandlet av Høyesterett nå sist i dom 17. november 2011. Her redegjøres det slik for rettsutviklingen vedrørende spørsmålet om dobbeltstraff i saker om skattesvik der det både er aktuelt å ilegge tilleggsskatt og fengselsstraff (fra avsnitt 18):«EMK P7 artikkel 4 ble vedtatt 22. november 1984 og satt i kraft fra 1. november 1988, og først etter årtusenskiftet ble det stilt spørsmål ved om vårt tosporede system - der tilleggsskatt ofte ble ilagt administrativt før den strafferettslige behandlingen var fullført - var i tråd med artikkelens forbud mot dobbeltstraff. Ved plenumsdommen i Rt-2002-557 ble det slått fast at endelig ileggelse av forhøyd tilleggsskatt sperret for senere strafforfølgning, mens det i plenumsdommen i Rt-2006-1409 ble lagt til grunn at vedtak om ordinær tilleggsskatt på 30 prosent ikke hadde samme virkning. EMDs praksis har imidlertid ikke vært entydig, og i Zolotukhin-saken (EMD-2003-14939) ble spørsmålet derfor tatt opp i storkammer. EMDs dom av 10. februar 2009 i saken er tolket slik at også ordinær tilleggsskatt på 30 prosent sperrer for senere straffesak, jf. Rt-2010-1121 avsnitt 28. Situasjonen er altså nå at myndighetene må velge om skattesvik skal forfølges administrativt eller straffeprosessuelt, eventuelt om det skal skje en parallellforfølgning.»Dersom myndighetene således velger en strafferettslig forfølgelse av saken, følger det av straffeloven 1902 § 26 a at det er adgang til å idømme både fengselsstraff og bot. Det anses med andre ord ikke som dobbeltstraff at både fengsel og bot blir idømt for samme forhold. Denne adgangen er også videreført i straffeloven 2005, jf. § 29 og § 54. Om forståelsen av straffeloven 1902 § 26 a heter det videre i nevnte Høyesterettsdom (fra avsnitt 19):«I [] saker [om skattesvik] finner jeg det tvert i mot mest naturlig å utmåle fengselsstraffen på selvstendig grunnlag, og at det deretter ved utmålingen av boten ses hen til den fastsatte fengselsstraffen. Jeg finner en viss støtte for dette i Rt-2005-129 avsnitt 15, der førstvoterende i en sak om grovt skattesvik uttalte: ‘Hvorvidt det skal reageres med bot, og i tilfelle med hvilket beløp, må vurderes individuelt under hensyn til straffelovens § 27 og den utmålte fengselsstraff.’»