Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:354 (2011-2012)
Innlevert: 28.11.2011
Sendt: 29.11.2011
Besvart: 06.12.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Riksrevisjonen og norske finansaktører/investorer er undrende til at oljefondet ikke også oppgir avkastning målt i norske kroner (som man tidligere gjorde), og er tydelig på at det er en klar fordel for å kunne følge med på oljefondets investeringer. Noe andre norske fond gjør.
Hvorfor gjøres ikke det lenger, og hvorfor møter ikke finansministeren til debatt om dette viktige temaet jfr. uttalelser fra programleder Anne Grosvold i NRK (i "Dagsnytt 18")?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: I mitt svar til Riksrevisjonen, som er tatt inn i sin helhet i Dokument 1 (2011-2012) på sidene 95 - 105, har jeg lagt vekt på at det er fondets avkastning målt i internasjonal kjøpekraft som er avgjørende for hva vi som nasjon vil kunne få for kapitalen i fondet. Et land blir ikke rikere av en svakere valuta, og det realøkonomiske grunnlaget for å betale framtidige pensjoner blir ikke bedre. En av de mekanismene som sørger for dette er at en varig endring i valutakursen også vil slå inn i importprisene målt i norske kroner. En svak krone vil over tid gi høyere importpriser, og dette vil etter hvert slå ut i høyere gjennomsnittpriser på kjøp fra privat og offentlig sektor. Oppbyggingen av fondet reflekterer at Norge som nasjon gjennom eksport av olje bygger opp fordringer på andre land. Dette er fordringer som Norge som nasjon bare kan benytte til framtidig import av varer og tjenester. Det er derfor fondets avkastning målt i internasjonal kjøpekraft som er avgjørende for hva vi som nasjon vil kunne få for pengene. Derfor er det mest relevant å vurdere utviklingen i kjøpekraften til fondet ved å se på realavkastning målt i utenlandsk valuta.

Både Norges Bank og Finansdepartementet legger derfor størst vekt på å rapportere og analysere utviklingen i fondets avkastning målt i fondets valutakurv.

Riksrevisjonen skriver i Dokument 1 (2011-2012) at de er enige i at det i et langsiktig perspektiv er viktig å måle realavkastning i internasjonal valuta, men at beregning av og informasjon om realisert realavkastning i norske kroner i tillegg til internasjonal valuta antas å bidra til en mer fullstendig rapportering til Stortinget.

I vurderingen av hvilken tilleggsinformasjon en slik analyse vil gi bør en ha med seg at Norges Banks kvartals- og årsrapporter om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland allerede inneholder beregninger av nominell avkastning i prosent målt både i norske kroner og i fondets valutakurv. Se blant annet tabell 2-1 i kvartalsrapporten for 3. kvartal 2011 fra Norges Bank og tabell 3-1 i årsrapporten for 2010. Her oppgis tall for fondet som helhet, samt tall for aksje- og obligasjonsinvesteringene. Videre rapporteres det løpende om akkumulert verdiutvikling i fondet målt i norske kroner siden oppstart i 1996, jf. tabell 1-1 i kvartalsrapporten for 3. kvartal 2011 og tabell 2-1 i årsrapporten for 2010.

Jeg er i tvil om hvor relevant siste del av spørsmålet er i forhold til overnevnte. Så vidt jeg vet var Dokument 1 (2011-2012) tema i Dagsnytt 18, den 22. november. Dette var samtidig med at jeg svarte på en interpellasjon i Stortinget fra representant Gunnar Gundersen.