Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:358 (2011-2012)
Innlevert: 30.11.2011
Sendt: 30.11.2011
Rette vedkommende: Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren
Besvart: 07.12.2011 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Surrogati er forbudt i Norge, men det er nå mange som reiser til andre land for å skaffe seg barn med denne metoden. De vil ikke forholde seg til norsk lov selv om handlingen kan få følger hvis de ønsker å bosette i Norge med barnet. NAV har et skjema for fastsettelse av farskap for barn født av utenlandsk surrogatmor, så det kan virke som om surrogati er godtatt bare det ikke skjer i Norge.
Hva skjer i tilfeller hvor fedrene nekter å ta DNA-test, og hva skjer hvis de ikke vil oppgi hvem som er mor til barnet?

Begrunnelse

Det er kvinnen som har født barnet som ikke ønsker å oppgi sitt navn på fødselsattesten, men i henhold til norsk lov er det den kvinnen som føder barnet (selv om både egg og sæd kommer fra donor) som anses som juridisk mor til barnet. En av grunnene for og ikke stå på fødselsattest må antas å være at kvinnen ikke senere i livet vil komme i den situasjon å bli oppsøkt av det barnet hun var surrogat for. Videre, for at søknad om farskap skal godkjennes av NAV, må det foreligge DNA-test på at den personen som tar på seg farskapen virkelig er biologisk far.
Det fødes nå flere barn på bestilling og i mange tilfeller er det voksne homoseksuelle par som benytter seg av denne metoden. Det er naturlig at de fleste ønsker en familie med barn, men i følge norsk lov er ikke surrogati tillatt. Det er enkelte tilfeller hvor de som har bestilt barnet eller barna ikke ønsker å vite hvem som er biologisk far, og de fratar med andre ord barnet mulighet til å vite hvem som er deres biologiske foreldre. På tross av at surrogati er forbudt i Norge har NAV et skjema som skal fylles ut når barnet skal tas med til Norge, noe som kan virke merkelig når det ikke er forenlig med norsk lov å skaffe seg barn på denne måten. Konsulatene opplever at mange får problemer når de skal ha barnet/a med til Norge fordi det ikke foreligger fødselsattest med mors navn slik at det kan søkes om norsk personnummer for barnet. Videre kan et barn, i henhold til norsk rett, kun ha en biologisk far og den andre mannlige personen må derfor søke om stebarnsadopsjon.
I tilfeller hvor det er snakk om heteroseksuelle par har ikke utenriksstasjonene noen mulighet til å sjekke ektheten av fødselsattesten det vil si at de begge er barnets biologiske foreldre når de henvender seg for å søke om personnummer og pass. Det kan synes som om amerikanske myndigheter ikke er så nøye på hvem som står oppført som foreldre på fødselsattesten. Dette betyr at de som ønsker det og har råd kan unngå en lang adopsjonsprosess.
Det kan virke som om barn er blitt en handelsvare, og det kan virke som om myndighetene gjennom NAV- skjemaet som kan fylles ut forsøker å legge til rette for innførsel av barn som er laget på bestilling.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Det er ikke er gitt særskilte regler om surrogati, noe som betyr at de generelle reglene om etablering av morskap og farskap også gjelder for barn født av surrogatmor i utlandet. Etter lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) § 2 første ledd regnes kvinnen som føder barnet som barnets mor. Etter bestemmelsens andre ledd er en avtale om å føde barn for en annen kvinne ikke bindende. Videre er det etter barneloven bare adgang til å etablere ett farskap til ett og samme barn, slik at ektefelle/registrert partner eventuelt må stebarnsadoptere.
Etter § 81 bokstav c har norske myndigheter kompetanse til å fastsette farskap dersom oppgitt far er bosatt i Norge. I slike tilfeller fastsettes farskap etter norsk rett, jf. barneloven § 84, også når barnet er født av surrogatmor i utlandet. Farskap kan følge direkte av loven (farskap etter ekteskap, pater-est regelen), jf. barneloven § 3, farskap kan fastsettes ved erkjennelse, jf. barneloven § 4, eller ved dom, jf. barneloven § 9. Farskap som følger av loven eller av erkjennelse kan endres etter bestemmelsene i barneloven §§ 6 og 7.
Det er gitt nærmere regler for anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet i barneloven § 85. Etter bestemmelsens første ledd skal farskap som følger direkte av utenlandsk lov, uten videre bli anerkjent i Norge, og omfatter i praksis tilfeller hvor morens ektemann uten videre blir regnet som barnets far (pater-est regelen). Dersom surrogatmor er gift, vil det således være nødvendig med en etterfølgende avgjørelse om endring av farskap etter barneloven § 6 eller § 7.
Barneloven § 85 andre ledd har bestemmelser om anerkjennelse av farskap som er fastsatt i utlandet på annet vis, blant annet ved erkjennelse, dom eller forvaltningsvedtak. Slike farskap kan bli anerkjent i Norge på tre måter: ved forskrift, ved traktat (konvensjon) med en fremmed stat, eller etter en vurdering i det enkelte tilfelle. Ved anerkjennelse av utenlandske farskap etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, vil dette for eksempel gjelde farskap som er etablert ved dom eller ved formell erkjennelse. Adgangen til å anerkjenne farskap fastsatt i utlandet etter surrogati, er i praksis snever.
Når det gjelder spørsmålene knyttet til skjemaene NAV benytter ved administrativ etablering av farskap, er de i all hovedsak generelt utformet, og benyttes ved erkjennelse etter barneloven § 4 og endring av farskap etter barneloven § 7. Både ved erkjennelse og endring av farskap etter barneloven §§ 4 og 7 kreves at surrogatmor medvirker og at hennes identitet er kjent. Ved endring av farskap må også surrogatmors ektemann medvirke.
Det er bare NAVs skjema om prøvetaking for DNA-analyse ved norsk utenriksstasjon, som er spesielt utformet med tanke på surrogati. Dette skjemaet anvendes der farskap skal overføres fra surrogatmors ektemann til genetisk far. Skjemaet tilrettelegger ikke for surrogati, snarere tvert imot idet overføring av farskap fra surrogatmors ektemann til norsk pretenderende far krever DNA-analyse. Slik analyse gir trygghet for at farskap bare overføres til den genetiske faren.
Jeg utreder for tiden behovet for endringer i gjeldende rett knyttet til etablering av morskap og farskap for barn født av surrogatmor i utlandet, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med et lovforslag når dette arbeidet et gjennomført. De spørsmål representanten reiser knyttet til dilemmaer som oppstår etter bruk av surrogat, vil bli tatt opp i høringsnotatet om lovendringer.
Av hensynet til barnets beste forankret i FNs barnekonvensjon arbeider jeg med forslag til en midlertidig overgangsordning for å sikre de barna som er født av surrogatmor i utlandet og som allerede er kommet hit til landet. Om kort tid vil jeg derfor sende ut et høringsnotat om forskrift om anerkjennelse av farskap fastsatt i utlandet. Jeg utreder også muligheter for en overgangsordning hjemlet i lov for å fange opp tilfeller som ikke vil kunne omfattes av forskriften.