Skriftlig spørsmål fra Elisabeth Vik Aspaker (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:363 (2011-2012)
Innlevert: 30.11.2011
Sendt: 30.11.2011
Besvart: 09.12.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Elisabeth Vik Aspaker (H)

Spørsmål

Elisabeth Vik Aspaker (H): Hva vil statsråden og regjeringen foreta seg for å sikre nødvendig behandlingskapasitet i psykiatrien og særlig Barne- og ungdomspsykiatrien, og for å sikre at nordnorske barn får nødvendig helsehjelp innenfor den i loven fastsatte tidsfrist?

Begrunnelse

Nye tall fra Norsk pasientregister viser at barn må vente lenger enn voksne på psykiatribehandling i alle de fire helseforetakene. Dette er stikk i strid med Stortingets intensjoner.
Verst er situasjonen i Helse Nord der halvparten av alle barn og ungdom som trenger behandling i psykiatrien, ikke har fått hjelp innen fristen. Helse Nord har ifølge oversikten fra Norsk pasientregister, brutt loven 90 ganger.
Barn med psykiske problemer opplever ofte at de sliter på skolen og ikke får godt nok utbytte av undervisningen. Mange faller også utenfor sosialt. Derfor er det ekstra uheldig når barn må vente så lenge og blir utsatt for fristbrudd.
Eksempler som at barn som får diagnosen ADHD, må vente i sju måneder før man får hjelp og at moren beskriver det som en hard kamp å nå frem til spesialisthelsetjenesten, er svært utilfredsstillende.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Departementet har presisert i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene at fristbrudd for rettighetspasienter ikke kan aksepteres, og at ventetidene til barn og unge i psykisk helsevern skal reduseres. Gjennom samhandlingsreformen legger vi til rette for en styrket kommunal innsats og bedre helhet i tilbudene til barn og unge med psykiske problemer.
Jeg har blitt informert av Helse Nord om at foretaket gjør en prioritert innsats for å redusere ventetiden, antall fristbrudd og bedre tilgjengeligheten til psykisk helsevern for barn og unge i landsdelen. Helse Nord viser til at situasjonen samlet sett har forbedret seg fra 1. tertial 2010, men ikke i tilstrekkelig grad. Gjennomsnittlig ventetid er redusert fra 89 dager i 1. tertial 2010 til 68 dager i 1. tertial 2011. For pasienter med innvilget rett til nødvendig helsehjelp har det vært en nedgang i ventetiden fra 96 dager i 1. tertial 2010 til 69 dager i 1. tertial 2011.
Helse Nord påpeker at det pågår et kontinuerlig arbeid i helseforetakene for å redusere ventetiden og forbedre datakvaliteten. Aktiviteten er økt i alle helseforetakene i regionen, og målet er en ytterligere økning. Antall behandlede pasienter viser en positiv økning fra 6 922 i 2008 til 7 610 i 2010. Samtidig har Helse Nord det høyeste antall pasienter pr. fagårsverk i 2009 og 2010, sammenlignet med de andre RHF-ene. Før starten på Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998) hadde regionen en dekningsgrad i behandlingen på 3 % av barne- og ungdomspopulasjonen. Dekningsgraden er i dag 6,9 % for aldergruppen 0-18 år, som er høyest i landet.
Helse Nord viser ellers til bl.a. følgende tiltak for å redusere ventetider og fristbrudd for barn og unge:

- Vurdering av henvisninger og prioritering ved inntak er styrket.
- Det arbeides målrettet overfor kommunene med hensyn til ansvars- og oppgavefordeling i henhold til samhandlingsreformen.
- Over de siste ti år har Helse Nord hatt et utdanningsprogram innen barne- og ungdomspsykiatri som har ført til en økning fra 8 til 25 barne- og ungdomspsykiatere. I tillegg er 25 nye under utdanning.
- Det arbeides med logistikk/pasientstrømmer, organisering, standardisering av behandlingsprosedyrer og at prioriteringsveiledere følges.

Jeg er glad for at Helse Nord understreker at arbeidet for barn og unge med psykiske lidelser er og skal være en prioritert oppgave. Departementet følger utviklingen nøye.