Begrunnelse

Norskekysten blir ved jevne mellomrom utsatt for uvær i form av både mye nedbør og sterk vid. Dette er ikke noe nytt som har oppstått de senere år, men noe en er relativt godt vant med. Det skjer imidlertid at det blir varslet om ekstremvær og derigjennom blir en bedt om å iverksette noen særlige tiltak som sikring av løse gjenstander, sjekke fortøyninger til båter etc. Det er også et faktum at mange oppdrettsanlegg allerede ligger ute langs kysten og er dermed svært værutsatt. Det blir også fra noen hold fremhevet et ønske om å flytte flere av de anleggene, som i dag ligger inne fjordene, lenger ut mot kysten, ja sågar enda lenger ut enn der de befinner seg i dag. Når et uvær så treffer kysten vår er det en kjensgjerning at belastningen på disse anleggene kan bli enorme og fare for skader, med dertil påfølgende rømming av oppdrettsfisk, er absolutt tilstede. Det er på denne bakgrunn grunn til å stille seg det spørsmål om hvorvidt at den beredskap og gjeldende sikkerhetstiltak er gode nok for å ivareta en slik situasjon. Nå er det altfor tidlig å konkludere med hva som gikk galt ved de to omtalte anleggene og eksakt hvor mye laks som er rømt, men det gjør likevel at man sitter igjen med spørsmålet om dette kunne vært unngått. Det er viktig at en reduserer risikoen for rømming så godt som det er mulig å få til, men hundre prosent kan man selvfølgelig aldri garantere seg mot dette. Det er også grunn til å påpeke at aktørene selv raskt satte i gang med gjenfangst og at rømmingen skjedde på en tid av året der fisken etter all sannsynlighet i stor grad vil dø eller bli fisket opp av de tiltak som er iverksatt, men sikker er en aldri. Det er på denne bakgrunn all mulig grunn til å se på det regelverk og de beredskapsplaner som finnes knyttet tilvarsel om ekstremvær for å unngå slike situasjoner i fremtiden.