Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:402 (2011-2012)
Innlevert: 05.12.2011
Sendt: 06.12.2011
Besvart: 12.12.2011 av justisminister Grete Faremo

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Karmøy kommune har fått avslag på sin søknad til DSB om dispensasjon ang. bruk av tilfluktsrom til arkiv i ti år. Bakgrunnen for søknaden er endring i arkivforskriften om hvordan kommuner oppbevarer dokumenter. Tilfluktsrommet har i årevis blitt brukt som historisk arkiv og er daglig i bruk av teknisk etat. Nybygg eller flytting blir dyrt for kommunen som tar i bruk fullelektronisk arkivering fra nyttår.
Synes ministeren at regelverket i tilstrekkelig grad ivaretar samfunnsutviklingens behov for bomberom?

Begrunnelse

Karmøy kommune har på lik linje som mange andre kommuner brukt tilfluktsrommet i rådhuset som arkiv i mange år. Det er plass til 208 personer i rommet som kan ryddes og tas i bruk til bomberom i løpet av 72 timer.
Bakgrunnen for kommunens søknad om dispensasjon som ble sendt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om å bruke rommet er begrunnet i endring i arkivforskriften. Kommunen søker om å bruke rommet i inntil ti år fremover inntil historisk arkivstoff blir digitalisert, sortert og levert til fylkesarkivet.
Arkivene er daglig i bruk av teknisk etat og de har derfor stort behov for å ha de i nærheten.
Ved å flytte arkivet bort fra selve rådhuset, blir saksbehandlingen langt mer tidkrevende og kostbar for kommunen.
Dersom kravet må innfris så vil det bety store og tildels unødvendige utgifter for kommunen som allerede fra nyttår tar i bruk fullelektronisk arkivering fra nyttår. Dette vil medføre at det ikke er behov for arkiv.
Å stille et slikt krav nå samtidig som en i praksis har opphevet kravet til å bygge nye tilfluktsrom i forbindelse med nybygg kan virke urimelig.
I sitt svar til kommunen skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap at de ikke kan få ja, for det vil få konsekvenser for andre kommuner. Kommunen ber om å få individuell behandling med bakgrunn at det er ulik praksis og planer rundt om i kommune Norge noe som bør bli tatt hensyn til.
For Karmøy kommune sin del vil bygging av nytt arkiv beløpe seg til flere million kroner som de per i dag ikke har disponibelt. Kommunen blir dermed nødt til å redusere sitt tjenestetilbud på andre områder for å imøtekomme et krav som kan virke mer som paragraf rytteri enn fornuft.
Verdt å merke seg er også at dersom rådhuset hadde blitt bygget før 1965 så hadde bomberommet kunne blitt brukt til arkiv eller hva som helst annet.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Kommunene har en plikt til å bygge, utstyre og innrede offentlige tilfluktsrom jf. lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret av 25. juni 2010 nr. 45 (sivilbeskyttelsesloven) § 20. Tilfluktsrom kan i fredstid utnyttes til andre formål hvis rommets verneevne ikke reduseres og rommet raskt kan klargjøres som tilfluktsrom ved behov, jf. sivilbeskyttelsesloven § 21 annet ledd. Det følger imidlertid av arkivforskriften § 4-3 annet ledd at tilfluktsrom ikke kan benyttes som arkivlokale for bevaringsverdig materiale.

Når det foreligger særlige omstendigheter, kan det etter tilfluktsromforskriften § 38 dispenseres fra forskriftens bestemmelser, herunder gis tillatelse til sletting. Det følger av forvaltningspraksis at tilfluktsrom bygget før 1966 kan tillates slettet på grunn av mangelfull standard, men at tilfluktsrom bygget etter dette tidspunktet skal opprettholdes. Det aktuelle tilfluktsrommet i Karmøy kommune er bygget i 1986, og er dermed et nyere tilfluktsrom.

I St.meld. nr. 17 (2001-2002), St.meld. nr. 39 (2003-2004) og i Prop. 91 L (2009-2010) til sivilbeskyttelsesloven fremholdes det at tilfluktsrom skal videreføres som beskyttelse av sivilbefolkningen. Det fremgår videre at tilfluktsrom skal holdes i forsvarlig stand så lenge disse anses som en del av nasjonens beskyttelseskonsept. Videre fremgår det fra St.meld. nr. 22 (2007-2008), jf. Innst. S.nr. 85 (2008-2009) det «vurderes å foreta en ny utredning av tilfluktsrom som beskyttelseskonsept. Inntil en slik utredning er foretatt bør man videreføre dagens lovhjemler som gir mulighet til å pålegge kommunene og private utbyggere å bygge tilfluktsrom».

Det foreligger dermed klare føringer fra Stortinget om at tilfluktsrom skal opprettholdes som beskyttelseskonsept.

Jeg mener at en liberal praksis i saker om sletting av tilfluktsrom vil medføre en uforholdsmessig stor reduksjon i antall eksisterende tilfluktsrom. Dersom det åpnes opp for en praksis der kostnader tillegges avgjørende vekt, kan det være flere eiere som ønsker alternativ utnyttelse av arealene som benyttes som tilfluktsrom. Dette kan på sikt medføre at tilfluktsrom som en del av beskyttelseskonseptet, etter hvert faller bort.