Svar
Audun Lysbakken: Jeg vil innledningsvis si at jeg berøres dypt av historiene som har kommet frem i Adresseavisen nylig om overgrep mot barnevernsbarn. Når barn med tiltak fra barnevernet utsettes for overgrep fra personer de skal kunne ha tillit til, er det dypt tragisk og uakseptabelt. Jeg vil sørge for at alle overgrepssakene vil bli gjennomgått, slik at vi kan ta lærdom av det som har skjedd.
Et velfungerende tilsyn er nødvendig for at utsatte barns behov og rettssikkerhet ivaretas i barnevernet. Alle barn under 18 år som er plassert i fosterhjem skal ha tilsynsfører. Gjennom tilsynsførerordningen får det enkelte barn oppnevnt en person som får spesielt ansvar for å kontrollere at barnet får god omsorg i fosterhjemmet, og som kan bistå barnet dersom det oppstår problemer.
Gjennom fylkesmannens rapporteringer er jeg kjent med at en del fosterbarn ikke får oppnevnt tilsynsfører, og at antall tilsynsbesøk i henhold til loven i en del tilfeller ikke oppfylles. Jeg er også kjent med at forskning og brukerundersøkelser viser at tilsynsordningen ikke fungerer etter intensjonen. Jeg ser derfor et behov for at tilsyn med barn i fosterhjem styrkes.
I desember i fjor sendte departementet ut et brev til alle landets kommuner hvor vi presiserte deres lovpålagte oppgaver med å oppnevne tilsynsfører til barn i fosterhjem. I brevet understrekte departementet at alle barn i fosterhjem har krav på å få oppnevnt tilsynsfører, og at tilsynsføreren skal oppnevnes allerede ved godkjenningen av fosterhjemmet.
Fylkesmannen har også gjennom sitt tilsyn lagt vekt på om kommunen har oppnevnt tilstrekkelig antall tilsynsførere. Dokumentasjonen fra halvårsrapportene fra kommunene viser imidlertid at det ikke har vært noen bedringer på dette området det siste året. Fylkesmannsembetene vil fortsatt gjennom sitt tilsyn med kommunene ha fokus på bedring av tilsynet.
Departementet og Kommunenes Sentralforbund (KS) inngikk nylig en ny samarbeidsavtale om utvikling av barnevernsområdet. Avtalen gir et godt grunnlag for en nødvendig dialog om hvordan staten og kommunene i fellesskap kan styrke tilsynsførerordningen, både når det gjelder rekruttering av tilsynsførere og kvaliteten på tilsynet.
Det er jevnlig møter mellom politisk og administrativ ledelse i KS og BLD. Det er avtalt et slikt møte før jul. Der vil tilsynsførerordningen og hvordan den kan fungere bedre være tema.
En av grunnene til at jeg satte ned et Barnevernpanel og en arbeidsgruppe på fosterhjemsområdet, var behovet for å få innspill på hvordan tilsyn med barn i fosterhjem kan bedres. Både panelet og arbeidsgruppen foreslår at Helsetilsynet ved fylkesmannen overtar ansvaret for å føre tilsyn med barn i fosterhjem. Jeg vurderer nå denne anbefalingen. Regjeringen vil i 2013 fremme en stortingsproposisjon med forslag til fremtidig organisering av barnevernet. Tilsyn med barn i fosterhjem vil være et tema i denne lovproposisjonen.
Stortingsrepresentanten spør hva jeg vil gjøre for å hindre at fosterforeldre begår overgrep mot fosterbarn. Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som er ansvarlig for å rekruttere fosterforeldre. Ved valg av fosterforeldre stilles det både generelle krav og konkrete krav i forhold til det enkelte barn det er aktuelt å plassere. De generelle kravene gjelder alle fosterforeldre uavhengig av det enkelte barn som skal plasseres. Kravene som stilles er blant annet at fosterforeldre må ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem. Fosterforeldre må ha en stabil livssituasjon, alminnelig god helse og gode samarbeidsevner. De må også ha økonomi, bolig og sosialt nettverk som gir barn mulighet til livsutfoldelse.
Ved valg av fosterhjem til det enkelte barn skal barneverntjenesten legge avgjørende vekt på hensynet til barnets beste. Barneverntjenesten må vurdere om fosterforeldrene har de nødvendige forutsetninger til å ivareta det enkelte barns særlige behov, bl.a. sett i lys av barnets egenart, formålet med plasseringen, plasseringens forventede varighet og barnets behov for samvær og annen kontakt med familie. Fosterforeldre må videre ha god vandel og må kunne legge frem tilfredsstillende politiattest.
Jeg vil i den forbindelse nevne at barnevernlovens regler om politiattester ble endret 1. oktober i år. Endringene er begrunnet i å gi barn i barnevernet bedre beskyttelse mot overgrep eller alvorlig, skadelig innflytelse. Politiattestene som kreves er mer omfattende enn tidligere. I tillegg til anmerkninger knyttet til seksualforbrytelser mot barn (som allerede var omfattet), skal attestene omfatte seksualforbrytelser mot voksne, drap, narkotikaforbrytelser og grov volds- og ranskriminalitet. Det skal også kreves uttømmende og utvidet attest av fosterforeldre og foreldre i avlastningshjem.
Det er kommunen som har ansvaret for plasseringen av et barn i fosterhjem. Dette innebærer at barneverntjenesten i kommunen skal følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet. Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minimum 4 ganger i året.
Barneverntjenesten har som nevnt også ansvar for å oppnevne en særskilt tilsynsfører til det enkelte barn ved godkjenning av fosterhjemmet. Tilsyn er således en kontroll med fosterhjemmet som kommer i tillegg til den kontroll med hjemmet som barneverntjenesten selv skal utføre. Det er altså to instanser med forskjellige ståsteder som løpende vurderer hvorvidt barnet får tilfredsstillende omsorg.
Dersom det oppstår mistanke om overgrep mot barn i fosterhjem, er første prioritet å sikre barnet mot at det begås nye overgrep. Dette vil normalt bety at barnet straks flyttes ut av fosterhjemmet. Det er i de senere årene gitt ut en rekke veiledere og rundskriv som på ulike måter omhandler vold og seksuelle overgrep mot barn. Når det gjelder overgrep mot barn begått av barnets fosterforeldre, har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet på oppdrag fra departementet gitt ut en egen veileder med rutiner for håndtering av slike saker. Rutinene retter seg både mot kommunale fosterhjem og statlige fosterhjem. Rutinene omhandler både der barnet er utsatt for overgrep fra noen i og utenfor fosterhjemmet.
Ved mistanke om vold og overgrep, vil det være avgjørende at barnevernet raskt avklarer forholdet til andre relevante myndigheter, herunder politi og helsevesen. Barnevernet har hovedansvar for barnets videre omsorgssituasjon, mens politiet har ansvar for etterforskning/strafforfølgning, samt for å sikre barnet.
Alle offentlig ansatte har en lovfestet plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten ved mistanke om at et barn er utsatt seksuelle overgrep eller andre former for mishandling. Alle, inkludert privatpersoner, har en lovfestet plikt til å forhindre visse alvorlige former for alvorlige straffbare handlinger. Vold og overgrep mot barn omfattes av denne avvergeplikten. Avvergeplikten kan ivaretas på flere måter – primært gjennom melding til barneverntjenesten og/eller gjennom anmeldelse til politiet.
Avslutningsvis vil jeg nevne at Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region sør (RVTS sør), har fått i oppdrag av Bufdir å utarbeide et kompetansehevingsprogram om fysiske, psykiske og seksuelle overgrep mot barn og unge i barnevernsinstitusjoner og fosterhjem. RVTS sør er i ferd med å ferdigstille kursmaterialet. Kompetanseprogrammets primære målgrupper er ledere og ansatte i barneverninstitusjoner og fosterhjemtjenester. I tillegg er det utarbeidet to alderstilpassede informasjonshefter om overgrep som skal formidles til barn og unge. RVTS sør vil komme med innspill til en implementeringsstrategi på nyåret.