Skriftlig spørsmål fra Jacob Nødseth (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:423 (2011-2012)
Innlevert: 08.12.2011
Sendt: 08.12.2011
Besvart: 15.12.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jacob Nødseth (H)

Spørsmål

Jacob Nødseth (H): Vil statsråden la kommunene beholde deler av selskapsskatten lokalt, og/eller gjennomføre andre tiltak som gjør det mer lønnsomt for kommunene å legge til rette for næringsutvikling?

Begrunnelse

Den verdiskapingen som blir til i bedrifter i næringsvennlige kommuner bør også komme de samme kommunene direkte til gode i form av økte inntekter.
I dag er den eneste reelle muligheten for kommunene som ønsker å øke sine inntekter som en følge av verdiskapingen som skjer i lokale bedrifter, å innføre eiendomsskatt. Og når eiendomsskatten er innført, å øke denne. Eiendomsskatten er en ekstra byrde for bedriftene og virker i tillegg konkurransevridende mellom de kommunene som har og de som ikke har eiendomsskatt. Det er uheldig at dette er den eneste reelle muligheten for kommunene å hente en gevinst av å satse på næringslivet.
En løsning som Høyre har pekt på er å la kommunene beholde en del av selskapsskatten lokalt. Dette fører ikke til et større skattetrykk for bedriftene, men kanskje et mer meningsfullt skattetrykk, fordi det kommer vertskommunen til gode.
En slik endring av selskapsskatten vil være et godt insitament for kommunene til å legge til rette for et nyskapende og ekspansivt næringsliv. Og dette uten at skattetrykket for bedriftene økes.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Fra 2005 til 2008 fikk kommunene tilført en andel av selskapsskatten. Disse skatteinntektene ble tilført kommunene via rammeoverføringene. Fordelingen av selskapsskatt mellom kommuner var basert på en kommunevis fordeling av sysselsettingen i de foretakene skatten var utliknet.
Ordningen med å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene ble avviklet i 2009. Kommunene ble kompensert ved at andre inntekter ble økt. Omleggingen må ses i sammenheng med at selskapsskatt har vesentlige svakheter som inntektsgrunnlag for kommunene. Blant annet svinger selskapsskatten kraftig med de økonomiske konjunkturene. Ved å gjøre selskapsskatten statlig og gi kommunene andre inntekter i stedet har kommunesektorens inntekter blitt mer forutsigbare. Det er en fordel i forhold til planlegging og drift av de viktige velferdstjenestene som kommunene har ansvaret for. På bakgrunn av kommunesektorens størrelse i norsk økonomi er stabilitet og forutsigbarhet også viktig for utviklingen i norsk økonomi. Videre er inntektene fra selskapsskatt ujevnt fordelt geografisk. Avviklingen av kommunal selskapsskatt har dermed bidratt til en jevnere inntektsfordeling mellom kommunene.
Kommunene har i dag skatt på inntekt og formue fra personlig skattytere. Det gir kommunene økonomisk interesse av å legge til rette for sysselsetting og næringsutvikling lokalt. En god utvikling i det lokale næringslivet kan også ha gevinster ut over den direkte virkningen på kommuneøkonomien, som verdsettes lokalt.
Regjeringen har prioritert å styrke kommuneøkonomien kraftig. Samtidig har vi lagt vekt på at kommunene må ha stabile og forutsigbare inntekter. På denne måten har vi lagt til rette for en god og balansert utvikling i de viktige velferdstjenestene som kommunene leverer, som skole, helse og omsorg.