Skriftlig spørsmål fra Ola Elvestuen (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:439 (2011-2012)
Innlevert: 09.12.2011
Sendt: 12.12.2011
Besvart: 20.12.2011 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Ola Elvestuen (V)

Spørsmål

Ola Elvestuen (V): Hva vil helseministeren gjøre for å sikre at pasienter i Oslo med dobbeldiagnose, rus og alvorlig psykisk lidelse, får forsvarlig behandling i tråd med vedtatte prioriteringer, og hva gjør statsråden for å hindre at tilbud som ble opprettet under opptrappingsplanen for psykisk helse ikke legges ned som følge av krav til innsparing innen helseforetakene?

Begrunnelse

Helse Sør Øst har varslet store kutt i bevilgningene til psykisk helsevern i Oslo de kommende årene. Ett eksempel er Diakonhjemmet sykehus som etter krav om innsparing på 40 mill., legger ned Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD), et av få døgntiltak med spisskompetanse til denne gruppen. Enheten ble opprett i 2007 med midler fra opptrappingsplanen for psykisk helse. Behandlingsopplegget er i tråd med nyeste forskning og i samsvar med de forslåtte retningslinjene for behandling av såkalte ROP- lidelser (rus og psykiatri). To tredjedeler av pasienten på TEDD er bostedsløse. Det er dokumentert gode resultater, også med de mest utstøtte og dårligste pasientene, personer som i årevis ikke har fått god utredning og behandling.
Det er høy dødelighet i denne pasientgruppen. Ifølge siste rapport fra EMCDDA ligger Norge på topp i Europa. Oslo skiller seg ut i forhold til andre kommuner med klart høyest forekomst av denne pasientgruppen. Oslo kommune peker på at målgruppen representerer en stadig større utfordring for det kommunale hjelpeapparat og etterlyser robuste tiltak fra spesialisthelsetjenesten.
Dobbeldiagnosepasienter får ikke tilstrekkelig behandling og utredning innenfor de vanlige akuttpsykiatriske avdelingene. De mangler kompetanse og behandlingsopplegg til dette.
Erfaringene viser at det er nødvendig at disse pasientene utredes og behandles innenfor rammen av en sengepost, for deretter å fortsette videre behandling i et samspill mellom polikliniske og ambulante tjenester, ofte kombinert med nødvendige og kortvarige døgnopphold. De fleste av disse pasienter vil ikke kunne nyttiggjøre seg ambulante og polikliniske tjenester (fra bydel og DPS) uten tilgang til en høyt kvalifisert sengepost i tillegg.
Det kan synes som kortsiktig økonomisk tenkning er i ferd med å splitte nyopprettede, robuste fagmiljøer og legge ned behandlingsenheter som ivaretar vedtatt prioriteringer i helsevesenet.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som representanten Elvestuen er jeg opptatt av at pasienter med både en alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet får godt tilrettelagte tjenester både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene.
For å styrke det faglige innholdet i tjenestene til pasientgruppen, har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utarbeide Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Disse retningslinjene, som planlegges å bli gjort gjeldende fra januar 2012, vil være retningsgivende for godt faglig arbeid med pasientgruppen.
Helse Sør-Øst RHF opplyser at Tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnose (TEDD) ved DPS Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus, ble opprettet i 2007 av sykehuset og Helse Sør-Øst RHF (tidligere Helse Øst) med midler fra opptrappingsplanen for psykisk helse. Enheten skulle gi et døgnbehandlingstilbud til dobbeltdiagnosepasienter fra Diakonhjemmets opptaksområde, og som man tidligere i liten grad hadde klart å hjelpe. Tilbudet ble etablert i nybygg ved Vinderen DPS. Siden det var en høyt spesialisert sengeenhet, var det ekstraordinært å legge enheten til et DPS. Det skulle derfor vurderes om en på sikt ville gjøre TEDD til et sektorovergripende tilbud, ved å inkludere flere bydeler i opptaksområdet for enheten.
Helse Sør-Øst RHF redegjør videre for at det har vært en tydelig økning i etterspørsel etter behandlingstilbudet ved TEDD. Enheten har i oppstartsårene hatt 12 sengeplasser inkl. en kriseseng/skjermingsplass. I de tre første hele driftsårene (2008, 2009 og 2010) har tilbudet hatt i underkant av 50 søknader pr. år fra eget opptaksområde. Det har også vært en økning i etterspørselen fra pasienter utenfor Oslo.
Helse Sør-Øst opplyser videre at øvrig tilbud til denne pasientgruppen for eksempel i Oslo universitetssykehus, gis innenfor det ordinære tilbudet innen psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert behandling. Helse Sør-Øst opplyser også at de har inngått avtale om kjøp av 12 avtaleplasser for dobbeltdiagnosepasienter ved Manifest, disse plassene er åpne for hele regionen.
Det opplyses videre at det er behov for å få en bedre utnyttelse av sengeplasser og fagpersonell, samt en bedre behandlingseffekt, bl.a. ved at pasienter uten bopel raskere sikres bolig og botrening. Dermed kan varigheten av oppholdene reduseres og flere pasienter gis et behandlingstilbud, samtidig som en øker ressursinnsatsen på ambulante tjenester med oppfølging av sykehusets fagpersonell i bolig etter utskrivning. Både pasientene, sykehuset og kommunen/bydelene vil ha gjensidig behov og nytte av mer planmessig og styrket samarbeid og samhandling.
Helse Sør-Øst opplyser videre at de vil ta initiativ til at en i 2012 etablerer et samarbeid mellom de tre sykehusene i sykehusområdet (Oslo universitetssykehus HF, Diakonhjemmet og Lovisenberg) for å vurdere en felles områdefunksjon for denne pasientgruppen i Oslo. Uten at en kan forskuttere resultatet av en slik planprosess, kan erfaringene med TEDD gjøre at Diakonhjemmet sykehus er aktuell for et driftsansvar for en slik eventuell områdefunksjon.
I påvente av det nevnte samarbeidet mellom de tre sykehusene i sykehusområdet (Oslo universitetssykehus HF, Diakonhjemmet og Lovisenberg), opplyser Helse Sør-Øst at TEDD ved Diakonhjemmet fortsatt vil gi et godt tilbud til pasienter med dobbeltdiagnoser.
Samtidig vil også andre deler av det psykiske helsevernet ved OUS og Lovisenberg sikre at ingen pasienter i den pasientgruppen i Oslo får et dårligere tilbud enn det som tilbys i dag. Vurderingen av felles områdefunksjon vil ha som mål å styrke det samlede tilbudet til dobbeltdiagnosepasienter.