Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:447 (2011-2012) Innlevert: 09.12.2011 Sendt: 12.12.2011 Besvart: 16.12.2011 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Ketil Solvik-Olsen (FrP): Endring i forskriften for forsikringsselskaps kapitalforvaltning åpner for pensjonsfonds eierskap i infrastruktur som strømnett og gassrør. I første relevante sak fikk KLP i november begrenset sin eiermulighet til 15 % i Trønderenergi Nett. KLP ønsket 35 %, noe Finanstilsynet støttet. Regjeringen anfører kompetanseforskriften som begrunnelse. Dette til tross for at selskapets bemanning ikke påvirkes av KLP-eierskap. Med slike begrensninger, ser finansministeren noen situasjon hvor pensjonsfond får eie mer enn 15 %?
Sigbjørn Johnsen: KLP søkte 6. juli 2011 om «godkjennelse til å benytte kollektivporteføljemidler til å erverve 35 % av aksjene i TrønderEnergi Nett AS, jf. kapitalforvaltningsforskriften § 3-1 første ledd nr. 14». Subsidiært søkte KLP om å få benytte midler i kollektivporteføljen til å erverve inntil 15 prosent av aksjene.Kapitalforvaltningsforskriften skal ivareta hensynet til at kundenes (forsikringstakernes) midler forvaltes forsvarlig, med en hensiktsmessig risikodiversifisering osv. Vi har gjennom endringer i forskriften lagt til rette for mer investering i infrastruktur, både gjennom å lage en egen betydelig post (5 pst.) for infrastrukturinvesteringer i forskriften § 3-1 første ledd nr. 14 og ved en betydelig utvidelse av den såkalte sekkeposten i § 3-1 første ledd nr. 20 (fra 7 til 10 pst.). Til sammen innebærer således dette at livsforsikringsselskaper og pensjonskasser kan investere inntil 15 prosent av kundemidlene i unoterte aksjer i bedrifter som investerer i fysiske installasjoner og anlegg som ivaretar viktige samfunnsmessige behov (infrastrukturinvesteringer).Finansdepartementets vedtak i den aktuelle sak er ikke begrunnet i kapitalforvaltningsforskriften, men i forsikringsvirksomhetslovens forbud mot forsikringsfremmed virksomhet. Det følger av forsikringsvirksomhetsloven § 6-1 at et forsikringsselskap bare kan drive «forsikringsvirksomhet og virksomhet som naturlig henger sammen med forsikringsvirksomhet». Annen virksomhet omtales i denne sammenhengen gjerne som forsikringsfremmed virksomhet. Ifølge loven kan et forsikringsselskap ikke investere kundemidler i eierposter på mer enn 15 prosent av aksjene i et selskap som driver forsikringsfremmed virksomhet. Denne grensen gjelder for alle investeringer i forsikringsfremmed virksomhet. Det følger altså av kapitalforvaltningsforskriften at et livsforsikringsselskap eller en pensjonskasse kan investere 15 prosent av kundemidlene i unoterte aksjer i bedrifter som investerer i infrastruktur, og av forsikringsvirksomhetsloven at bare eierandeler i bedrifter som ikke driver forsikringsfremmed virksomhet kan overstige 15 prosent.Etter en konkret vurdering av den omsøkte investeringen kom Finansdepartementet til at virksomheten i TrønderEnergi Nett AS må anses som forsikringsfremmed virksomhet, blant annet på grunn av krav til bemanning i nettselskapet fastsatt i kompetanseforskriften. Kompetanseforskriften (forskrift av 10. mars 2011 nr 263 om krav til kompetanse hos anleggs- og områdekonsesjonærer) er fastsatt med hjemmel i energiloven. Forskriften setter bl.a. krav til at nettselskaper skal ha egen bemanning med kompetanse til selv å utføre hoveddelen av oppgaver knyttet til de ulike delene av nettselskapets virksomhet, som for eksempel nettforvaltning og driftskontrollfunksjonen. Jeg viser til Finansdepartementets vedtak hvor følgende framgår i denne sammenhengen: «Finansdepartementet viser til at det at det drives virksomhet i nettselskapet ikke i seg selv rammes av forsikringsvirksomhetslovens forbud mot forsikringsfremmed virksomhet. Men arten og omfanget av den virksomheten som nettselskapet er pålagt i henhold til kompetanseforskriften, vil etter Finansdepartementets vurdering ha betydning for spørsmålet om virksomheten er innenfor de rammene som forsikringsvirksomhetsloven oppstiller. Etter Finansdepartementets vurdering taler kravet om at nettselskapet selv må ha bemanning og i hovedsak forestå den operative driften av nettselskapet for at det ikke er snakk om «virksomhet som henger naturlig sammen med forsikringsvirksomhet», jf. forsikringsvirksomhetsloven § 6-1. Virksomhetens art skiller seg også klart fra forsikringsvirksomhet. Departementet kan vanskelig se at dette er virksomhet som har en naturlig og nær sammenheng med forsikringsvirksomhet. Videre viser Finansdepartementet til at virksomheten er av en slik art og av et slikt omfang at den vanskelig kunne vært drevet av forsikringsselskapet selv. Dette er en forutsetning for at man er innenfor forsikringsvirksomhetslovens rammer for virksomhet som et forsikringsselskap selv kan drive eller eie og øve innflytelse over.»Infrastrukturinvesteringer kan være et egnet alternativ for langsiktig plassering av kundemidler i forsikring. Samtidig er det viktig at investeringene gjøres innenfor de rammer i lov- og forskriftsbestemmelser som er satt for å ivareta hensynet til sikkerhet for kundenes midler. Forskriftsendringen som åpnet for økt adgang til å investere i infrastruktur har bare vært i kraft ca. ett år. Vi vil arbeide videre med vilkårene for infrastrukturinvesteringer i kapitalforvaltningsforskriften i lys av de erfaringene som nå høstes.