Skriftlig spørsmål fra Sylvi Graham (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:449 (2011-2012)
Innlevert: 12.12.2011
Sendt: 12.12.2011
Besvart: 16.12.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Sylvi Graham (H)

Spørsmål

Sylvi Graham (H): Vil statsråden ta initiativ til å kartlegge årsakene til at et stadig økende antall unge med epilepsi og cerebral parese faller permanent ut av arbeidslivet og blir uføre, istedenfor å bli hjulpet inn i arbeidslivet?

Begrunnelse

Ifølge regjeringens forslag til ny uføretrygd (Prop. 130 L (2010-2011)) økte antallet unge uførepensjonister i aldersgruppen 18 – 24 år med nær 50 prosent mellom 2001 og 2010. Det er en tragedie for de enkeltindividene dette gjelder, i tillegg til å være en stor samfunnsøkonomisk kostnad. Det er derfor av sentral betydning å få best mulig kunnskap om årsakene til at unge faller ut av arbeidslivet, slik at man kan finne frem til målrettede tiltak for å snu utviklingen.
Særlig kan det virke som at unge med noen spesifikke utfordringer er i faresonen. Ifølge forskerne Søren Brage og Ola Thune er andelen unge med epilepsi og cerebral parese som blir uføre økt kraftig i perioden 1977 til 2006. Dette er en bekymringsfull utvikling, og det er ikke umiddelbart klart at det er medisinske årsaker til at andelen uføre i denne gruppen øker. Det er grunn til å tro at mange av de som klassifiseres som uføre kunne vært i arbeid dersom forholdene i større grad hadde blitt lagt til rette for det. Det er videre grunn til å tro at årsakene til at andelen uføre i denne gruppen er andre enn årsakene til at for eksempel antallet som blir uføre på bakgrunn av psykiske lidelser øker. Derfor kunne det være formålstjenelig med en diagnosespesifikk undersøkelse om årsakene til økningen i unge uføre.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I spørsmålet viser du til tall som jeg antar er hentet fra Ola Thune og Søren Brages artikkel i Arbeid og velferd 3/2008. I denne artikkelen ser en på medisinske årsaker til uføreytelser blant unge i perioden 1977–2006. Det er riktig at det i nevnte periode har vært en økning i uførepensjonering for personer i aldersgruppen 16–24 år med sykdommer i nervesystemet. For både menn og kvinner i denne aldersgruppen har det vært en dobling i ratene fra 1977–2006. Blant unge uføre med sykdommer i nervesystemet hadde 40–50 prosent cerebral parese, og 15–20 prosent epilepsi. I artikkelen drøftes ikke årsaker til uførepensjonering for disse diagnosegruppene.

Jeg er enig i at det ikke er umiddelbart klart at det kun er medisinske årsaker som er grunnen til at det i denne perioden var en kraftig økning i andelen unge uføre med diagnosene cerebral parese og epilepsi. Det finnes imidlertid, så vidt departementet kjenner til, ikke undersøkelser som gir oss noe mer kunnskap om dette. Jeg deler også bekymringen knyttet til at flere unge mennesker faller ut av arbeidslivet og blir uføre.

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne, som iverksettes i 2012, er derfor også et viktig tiltak for å redusere uføretilgangen blant unge. Målgruppen her er personer under 30 år. Strategien innebærer både økt bruk av tiltak og tettere oppfølging i Arbeids- og velferdsetaten. Det vil bli opprettet egne koordinatorstillinger i etaten. Arbeids- og velferds-direktoratet skal rapportere jevnlig om oppnådde resultater.

Regjeringen har i Prop. 130 L (2010-2011) om ny uføretrygd og alderspensjon til uføre lagt opp til en målrettet strategi for å redusere uføretilgangen blant unge. Strategien vil i tillegg til Arbeidsdepartementets virkemidler inneholde virkemidler som hører inn under Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Ett av elementene som skal inngå i strategien er å skaffe bedre kunnskap om unge uføre. I denne sammenheng kan det bli aktuelt å se nærmere på årsakssammenhenger for enkelte diagnoser, herunder epilepsi og cerebral parese.