Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:472 (2011-2012)
Innlevert: 13.12.2011
Sendt: 14.12.2011
Besvart: 20.12.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Hva mener statsråden om denne saken, og er det slik en ivaretar mennesker og arbeidsgivere som kommer inn i Nav systemet?

Begrunnelse

En person som har vært på praksisplass gjennom Nav har denne plassen litt frem i tid samtidig skal den fornyes hver tredje måned. Vedkommende får beskjed fra praksisplassen at avtalen ikke er formelt forlenget. Så i utgangspunktet har en ikke noen praksisplass, men siden arbeidsgiver ønsker å ha personen der har en sett bort fra det formelle. Samtidig har heller ikke arbeidsplassen mottatt penger fra Nav. Grunnen kan nok være at den det gjelder har stått uten saksbehandler i over 7 mnd., men da må jo andre overta og sikre den det gjelder at alle formaliteter er på plass. Slik som dette virker så er man nærmest prisgitt arbeidsgiver, både når det gjelder praksisplass og eventuelle utgifter som er utestående. Dette blir en ekstra belastning for den som innehar praksisplass som selv må stå til rette for manglende dokumentasjon samt utbetalinger til arbeidsgiver fra Nav. Det blir da svært vanskelig å måtte selv stå til rette for manglende utbetalinger til arbeidsgiver fra Nav. Vedkommende vet ikke hvor lenge hun kan være der. Nav har ikke kontaktet arbeidsplassen siden mars i år for å høre hvordan det går og eventuell oppfølging. Ei heller har man betalt noe til arbeidsplassen siden da. Det virker som om Nav helst ikke vil at vedkommende eksisterer og det samme gjelder arbeidsgiver på praksisstedet.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Slik spørsmålet og begrunnelsen er formulert, er det vanskelig å ta konkret stilling til dette. Jeg vil imidlertid gjerne gi en redegjørelse for blant annet aktuelle deler av regelverket knyttet til arbeidsmarkedstiltak generelt, og arbeidspraksis spesielt.

Arbeidssøkere skal sikres god oppfølging slik at de kan finne seg ordinært arbeid. Arbeids- og velferdsetatens tilbud til den enkelte arbeidssøker skal gis ut fra individuelle behov og ut fra den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet. Dette gjøres med utgangspunkt i en behovs- eller arbeidsevnevurdering. Når det gjelder bruk av arbeidsmarkedstiltak har Arbeids- og velferdsetaten ansvar for å kontrollere at tiltakene blir gjennomført og tilskudd blir benyttet som forutsatt i forskrift om arbeidsrettede tiltak. Tiltaksarrangørene har på sin side ansvar for å rapportere om alle forhold av betydning for gjennomføringen av tiltaket til Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeidspraksis skal gi tilrettelagt arbeidstrening med oppfølging. Det gis tilskudd til tilrettelegging (driftstilskudd) per godkjent tiltaksplass. Varigheten på en arbeidspraksis skal tilpasses deltakerens behov, og varigheten må ligge innenfor bestemte maksimalgrenser. Arbeidspraksis i ordinær virksomhet kan vare i inntil ett år for personer som har vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet eller beholde arbeidet. For personer som i tillegg har fått sin arbeidsevne nedsatt, kan tiltaket forlenges med inntil to år. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet kan vare i inntil ett år, med mulighet for forlengelse i ytterligere ett år. Tiltakets varighet skal vurderes regelmessig minst hvert halvår av Arbeids- og velferdsetaten.

Jeg er svært opptatt av at alle brukere av NAV skal møtes og følges opp på en god måte. Dette er nedfelt i tildelingsbrevet til etaten, og er jevnlig tema i den ordinære styringsdialogen mellom departementet og direktoratet.