Skriftlig spørsmål fra Bjørn Lødemel (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:475 (2011-2012)
Innlevert: 14.12.2011
Sendt: 15.12.2011
Besvart: 27.12.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Bjørn Lødemel (H)

Spørsmål

Bjørn Lødemel (H): Regjeringa kom nyleg med avgjerd i saka om revisjon av konsesjonsvilkåra for Tessareguleringa i Lom og Vågå kommunar etter 20 års handsamingstid. Kommunane er svært skuffa over resultatet, og ordføraren i Lom kallar staten si handsaming av miljøproblema i Tessavatnet for ei skandale. Det er liknande utfordringar i mange kommunar og lokalsamfunn som ventar på avklaring.
Kva vil statsråden gjere for at det vil bli teke større omsyn til miljøproblema ved gamle vasskraftutbyggingar ved revisjon av konsesjonsvilkåra?

Begrunnelse

Mange kommunar har venta lenge på revisjon av konsesjonsvilkåra for vasskraftutbyggingar i sin kommune. Mange lokalmiljø har også sett fram til å få rydda opp i gamle miljøproblem som kraftutbyggingar skapte for meir enn 50 år sidan. Det er mellom 300 og 400 utbyggingar som kan kome til revisjon. Dersom revisjon av Tesseutbygginga skal danne mal for komande revisjonar vil det få store konsekvensar for mange kommunar og lokalmiljø.
Då revisjonen av Tessautbygging vart kjent kom det kraftige reaksjonar frå Lom kommune. Ordføraren frå Senterpartiet kalla staten si handsaming av miljøproblema ved Tessevatnet for ei skandale. I NRK Hedmark og Oppland uttalar han at heile Tessesaka framstår som ei skandale. "Det er trist å måtte vente 20 år på ei avgjerd som fører til framleis store erosjonsskadar. Revisjonen skal betre miljøvilkåra i gamle reguleringar men i denne saka er det kraftbransjen som er vinnar."
Ordføraren i Lom meinar at kraftproduksjon har vore det viktigaste omsynet i handsaminga av revisjonen, og det går også fram av saka.
Når vi veit at det i Norden dei komande åra vil vere eit overskot på 40 TWH kraft må det kunne stillast spørsmål ved om det er kraftproduksjon som skal vegast tyngst i revisjon av konsesjonsvilkåra. Det trengs ei meir balansert veging mellom omsynet til miljø og kraftproduksjon, og det kan oppnåast store miljøgevinstar med små vass-slipp og marginale produksjonstap. Dette har Stortinget gjeve klåre føringar om, men dei blir ikkje følgt opp av regjeringa i Tesse-revisjonen.
Vi veit at dei gamle vasskraftutbyggingane har skapt store miljøproblem mange stadar, og at det er ei klar forventning om at dette blir rydda opp i.
For kraftselskapa og eigarane har desse utbyggingane gjeve betydelege inntekter i meir enn 50 år. Det gjer at kravet frå kommunane og lokalsamfunna om betydelege miljøforbetringar og kompensasjon for ulemper er svært rettkome.
Når vi veit at det er mellom 300 og 400 vasskraftutbyggingar som kan kome til revisjon er det svært viktig at statsråden kjem med ei klargjering av kva som vil ha fokus i komande revisjonar, og veginga av omsynet til miljøopprydding og kraftproduksjon. I tillegg ønskjer ein svar på kva sakshandsamingstid og prosedyrar som skal gjelde.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Revisjon av vilkår i eldre reguleringskonsesjoner vil være en sentral oppgave for vassdragsmyndighetene i årene som kommer. Olje- og energidepartementet, i samråd med Miljøverndepartementet, er nå i sluttfasen i arbeidet med nye retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer. Disse retningslinjene vil ligge til grunn for behandlingen av revisjonssaker. Målet med retningslinjene er å tydeliggjøre for de ulike aktørene hva som kan og bør forventes av dem under de ulike fasene i en revisjon. Jeg håper at revisjonskravene i de enkelte sakene vil bli klare, relevante og prioriterte.. Retningslinjene vil bidra til større forutsigbarhet om hvilke tiltak som kan være aktuelle å innføre.

Retningslinjene vil ha en omtale om hvor og når krav om minstevannføring og andre vannførings- og magasinrestriksjoner vil være særlig aktuelle å vurdere.

Det er viktig å presisere at det vil være nødvendig med individuell vurdering i hver sak avhengig av hvilke krav som stilles og forholdene i vassdraget. Det som er sikkert er at det ikke vil bli pålagt minstevannføring og restriksjoner i alle revisjonssaker. I tillegg til de miljøforbedringer som kan oppnås, må det legges vekt på fornybarmålene som følger av fornybardirektivet og elsertifikatordningen. Vi kan ikke komme bort fra at den utbygde regulerbar kraften er den mest verdifulle kraften vi har.

Når det gjelder Tesse-saken, vil jeg vise til mitt svar på representantens spørsmål nr. 476.

EUs rammedirektiv for vann, gjennomført i norsk rett gjennom vannforskriften, gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det skal utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med sikte på å oppfylle miljømålene. Arbeidet med lokale tiltaksanalyser og utarbeidelse av forvaltningsplaner vil kunne gi viktige innspill til revisjonen. Tilsvarende vil eventuelle utredninger gjennomført i forbindelse med revisjon gi verdifulle innspill til forvaltningsplanene for det samme vassdraget. Forholdet mellom revisjon og vanndirektivet vil bli omtalt i de nye retningslinjene.