Skriftlig spørsmål fra Bjørn Lødemel (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:476 (2011-2012)
Innlevert: 14.12.2011
Sendt: 15.12.2011
Besvart: 27.12.2011 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Bjørn Lødemel (H)

Spørsmål

Bjørn Lødemel (H): Regjeringa kom nyleg med avgjerd i saka om revisjon av konsesjonsvilkåra for Tessareguleringa i Lom og Vågå kommunar. Denne avgjerda gje også føringar for komande revisjonar, blant anna om minstevassføring. Ordføraren i Lom kallar statens si handsaming av miljøproblema ved Tessevatnet for ei skandale. Stortinget har ved fleire høve vist til at det skal takast særlege miljøomsyn ved revisjon av konsesjonsvilkår.
Kva vil statsråden gjere for at det blir teke større omsyn til miljøforbetrande tiltak ved komande revisjonar?

Begrunnelse

Mange kommunar har venta lenge på revisjon av konsesjonsvilkåra for vasskraftutbyggingar i sin kommune. Mange lokalmiljø har også sett fram til å få rydda opp i gamle miljøproblem som kraftutbyggingar skapte for meir enn 50 år sidan. Det er mellom 300 og 400 utbyggingar som kan kome til revisjon. Dersom revisjon av Tesseutbygginga skal danne mal for komande revisjonar vil det få store konsekvensar for mange kommunar og lokalmiljø.
Då revisjonen av Tessautbygging vart kjent kom det kraftige reaksjonar frå Lom kommune. Ordføraren frå Senterpartiet kalla staten si handsaming av miljøproblema ved Tessevatnet for ei skandale. I NRK Hedmark og Oppland uttalar han at heile Tessesaka framstår som ei skandale. "Det er trist å måtte vente 20 år på ei avgjerd som fører til framleis store erosjonsskadar. Revisjonen skal betre miljøvilkåra i gamle reguleringar men i denne saka er det kraftbransjen som er vinnar."
Ordføraren i Lom meinar at kraftproduksjon har vore det viktigaste omsynet i handsaminga av revisjonen, og det går også fram av saka.
Når vi veit at det i Norden dei komande åra vil vere eit overskot på 40 TWH kraft må det kunne stillast spørsmål ved om det er kraftproduksjon som skal vegast tyngst i revisjon av konsesjonsvilkåra. Det trengs ei meir balansert veging mellom omsynet til miljø og kraftproduksjon, og det kan oppnåast store miljøgevinstar med små vass-slipp og marginale produksjonstap. Dette har Stortinget gjeve klåre føringar om, men dei blir ikkje følgt opp av regjeringa i Tesse-revisjonen.
Vi veit at dei gamle vasskraftutbyggingane har skapt store miljøproblem mange stadar, og at det er ei klar forventning om at dette blir rydda opp i.
For kraftselskapa og eigarane har desse utbyggingane gjeve betydelege inntekter i meir enn 50 år. Det gjer at kravet frå kommunane og lokalsamfunna om betydelege miljøforbetringar og kompensasjon for ulemper er svært rettkome.
Når vi veit at det er mellom 300 og 400 vasskraftutbyggingar som kan kome til revisjon er det svært viktig at statsråden kjem med ei klargjering av kva som vil ha fokus i komande revisjonar, og veginga av omsynet til miljøopprydding og kraftproduksjon. I tillegg ønskjer ein svar på kva sakshandsamingstid og prosedyrar som skal gjelde.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Revisjon av vilkår i eldre reguleringskonsesjoner vil være en sentral oppgave for vassdragsmyndighetene i årene som kommer. Olje- og energidepartementet, i samråd med Miljøverndepartementet, er for tiden i gang med å utarbeide nye retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vannkraftverk. Disse retningslinjene vil ligge til grunn for den kommende behandlingen av revisjonssaker.
Det store antallet revisjonssaker vil bli en stor utfordring for NVE og departementet og vil kreve store ressurser på saksbehandlersiden. Jeg har likevel tro på at de nye retningslinjene og erfaringen fra de første revisjonssakene, vil innebære at saksbehandlingen vil bli mer effektiv og at vi vil kunne korte ned på behandlingstiden betraktelig i de fleste av sakene.
Hovedformålet med revisjon er å bedre miljøforholdene, men miljøforbedringene må avveies mot formålet med konsesjonene, dvs. kraftproduksjon. Pålegg om minstevannføring og restriksjoner for bruk av vannet i alle revisjonssaker er derfor ikke mulig. I vurderingen må vi trekke inn hensyn til fornybarmålet som følger av fornybardirektivet og elsertifikatordningen og de forpliktelser vi har på det området. Bedring av miljøforholdene vil i mange saker kunne oppnås ved å modernisere og ajourføre konsesjonsvilkårene og innføre standardvilkår. Retningslinjene vil ha en omtale om hvor og når krav om minstevannføring og andre vannførings- og magasinrestriksjoner vil være særlig aktuelle å vurdere. Når det gjelder nærmere omtale av retningslinjene viser jeg til mitt svar nr. 475 til den samme representanten.
Når det gjelder Tesse-saken, er det selvsagt beklagelig at saken tok så lang tid å sluttbehandle. Det er flere grunner til det som det også er redegjort for i vedtaket. Jeg er imidlertid fornøyd med vårt vedtak i saken. Erosjon er et vesentlig miljøproblem i og rundt Tesse. I juni 2010 ble NVE bedt om å kontakte kommunene og konsesjonæren slik at den faktiske situasjon kunne kartlegges og de konkrete erosjonsproblemene beskrives, og konsesjonæren ble bedt om å utferdige en tiltaksplan. Rapporten ble mottatt i departementet i oktober 2011. I den kongelige resolusjonen uttales at departementet i samråd med NVE vil kunne komme tilbake til pålegg om mer konkrete tiltak når den nye tiltaksplanen er vurdert. Det er derfor ikke riktig når kommunene sier at det ikke er noen forslag til miljøforbedringer på dette området. Rapporten er nå sendt ut på høring til berørte interessenter, herunder kommunene, og departementet vil ta ansvar for videre oppfølging.
Det ble også gjort en grundig vurdering av muligheten for høyere magasinvannstand i sommerperioden, som har vært et annet av kommunenes hovedkrav. En vannstand som nå følger av revidert manøvreringsreglement vil fortsatt gi tørrlagte arealer rundt vannet, men det vil gi en klar forbedring sammenlignet med dagens situasjon. I tillegg er det pålagt en bestemmelse om sommervannstand som vil redusere utvaskingen rundt Tesse generelt og Ostjønnen spesielt. Disse restriksjonene vil innebære et midlere produksjonstap på ca 14,5 GWh/år. Når det gjelder minstevannføring vil jeg peke på at Tesse er et stort senkningsmagasin hvor det er teknisk vanskelig å slippe vann fra dammen. Et pålegg om minstevannføring vil også føre til at Tesse blir senere oppfylt om sommeren, da en uansett tilsig vil måtte tappe magasinet for å opprettholde et minstevannføringskrav. Denne saken er derfor lite egnet som eksempel i debatten om minstevannføringsspørsmålet i revisjonssaker. Det er også vanskelig å trekke slutninger fra en sak til en annen i spørsmålet om minstevannføring.