Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Hjemdal (KrF) til statsministeren

Dokument nr. 15:478 (2011-2012)
Innlevert: 14.12.2011
Sendt: 15.12.2011
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 12.01.2012 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Line Henriette Hjemdal (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Hjemdal (KrF): Hvordan vil Norge reagere overfor kanadiske myndigheter på at Canada nå ensidig trekker seg fra Kyoto-avtalen?

Begrunnelse

13. desember 2011, to dager etter at klimakonferansen i Durban var avsluttet, gjorde Canadas miljøvernminister Peter Kent det klart at Canada som første land trekker seg Kyoto-avtalen. Canada har ikke vært i nærheten av å etterleve sine forpliktelser siden avtalen ble inngått i 1997, og mye tyder på at landet nå trekker seg fra avtalen for å unnslippe en bot på 13 milliarder dollar for ikke å ha innfridd sine forpliktelser.
I 2007 kjøpte Statoil seg inn i oljesandproduksjon i Canada for 12 mrd. kroner gjennom oppkjøpet av North American Oil Sands Corporation (NAOSC). Dette har gitt Statoil tilgang til oljesandfelt som fordeler seg over et areal på totalt 1100 km2 i skogområdene i Athabasca-regionen i Alberta.
Klimagassutslippene fra oljesandvirksomheten er en viktig årsak til Canadas manglende innfrielse av Kyoto-forpliktelsen. Økonomiske interesser knyttet til denne virksomheten er sannsynligvis også en viktig bakgrunn for at landet nå trekker seg fra Kyoto.
Statsministeren har tidligere forsvart Statoils oljesandprosjekt med at Canada har ratifisert Kyoto-avtalen, og at utslippene dermed er regulert gjennom Canadas utslippsforpliktelse. 29. august 2009 uttalte statsministeren følgende til Aftenposten:

"Hele klimaregimet er basert på at hvert land er ansvarlig for og må ta tak i sine egne utslipp. Utslipp i Canada er Canadas ansvar."

Canada er et sentralt OECD-land som Norge generelt har nære forbindelser til. Når landet nå ensidig bryter den eneste juridisk forpliktende klimaavtalen som finnes bør det vekke reaksjoner også fra den norske regjeringen som avtalepartner.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Miljø- og utviklingsministeren svarer på vegne av regjeringen. I Durban ble det vedtatt å ha en ny forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen, med start fra 2013. Norge vil være med i en ny forpliktelsesperiode, sammen med EU, sannsynligvis Sveits og muligens Australia, New Zealand og noen flere land. Vedtaket om en ny forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen var koblet til beslutningen i Durban om å starte forhandlinger om en bred og bindende avtale som skal omfatte alle land, og som skal gjelde fra 2020.

Kyotoprotokollen dekker bare en liten andel av verdens klimagassutslipp, og en ny forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen alene er ikke nok. Det var derfor en betingelse for Norge, for å gå inn i en ny forpliktelsesperiode, at vi fikk på plass en prosess som kan etablere bindende utslippsforpliktelser, for alle land.

Det har lenge vært kjent at Canada ikke ville gå inn i en ny forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen. Canada vil nå formelt også trekke seg som Part til Kyotoprotokollen. Kyotoprotokollen inneholder en rekke bestemmelser og ordninger i tillegg til tallfestete utslippsforpliktelser.

I overgangsfasen mot et globalt bindende regime er det viktig at land ikke går bort fra sine gjeldende forpliktelser. Det at Canada formelt vil gå bort fra gjeldende forpliktelser under Kyotoprotokollen er derfor uheldig og gir feil signal. Dette er noe Norge vil kommunisere i møter med kanadiske myndigheter. Vi legger til grunn at Canada fortsatt er part til FNs Klimakonvensjon og vil følge opp sine forpliktelser under Konvensjonen, herunder ansvar for alle kanadiske utslipp. Canadas uttreden av Kyotoprotokollen endrer ikke på det faktum at det er Canada som er ansvarlig for å regulere de klimagassutslipp som skjer på kanadisk territorium.