Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:488 (2011-2012)
Innlevert: 15.12.2011
Sendt: 16.12.2011
Besvart: 21.12.2011 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Hvor mye bruker staten årlig på IA-arbeidet, og er det planlagt en større gjennomgang av hvilke resultater som faktisk oppnås ved bruk av disse midlene?

Begrunnelse

På nettsiden E24 hevdes det 6. desember i år at staten årlig bruker 1,2 milliarder kroner på IA-relatert arbeid. Tallene, skrives det, kommer fra Arbeidsdepartementet. I samme artikkel sier en forsker ved Frisch-senteret at:

"Det er veldig vanskelig å finne hold for at disse tiltakene har noen effekt overhodet."

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I statsbudsjettet for 2012 er det blant annet bevilget 709 mill. kroner til tilskudd til helse- og rehabiliteringstjenester for sykmeldte (raskere tilbake) og 291 mill. kroner til tilskudd til tilretteleggingstiltak mv. I tillegg er det satt av midler til administrativ oppfølging i Arbeids- og velferdsetaten og i Arbeidstilsynet.

Oppfølging av sykmeldte og administrasjonen knyttet til regelverket for oppfølgingen, inngår som en integrert del av virksomheten til Arbeids- og velferdsetaten. Etaten er gjennom flere år styrket med økte ressurser for å kunne håndtere nye oppgaver de er blitt pålagt på dette området, dels som ledd i IA-avtalen og dels som ledd i generelle styrkinger av etaten. Dette er arbeid som skjer på flere nivåer i etaten, og særlig rundt på alle landets NAV-kontor. Oppfølging av sykmeldte er noe forvaltningen har holdt på med i mange år, og mye lengre enn den tiden IA-avtalen har eksistert. Departementet har ikke funnet det hensiktsmessig å be om en særskilt rapportering av hvor mye av ressursene i forvaltningen som benyttes særskilt til arbeid knyttet til tiltak som er satt i verk med utgangspunkt i IA-avtalen.

Det vil være store metodiske utfordringer knyttet til å kartlegge de isolerte effektene av tiltak som er satt i verk gjennom IA-arbeidet. Også virksomheter som ikke deltar i IA-samarbeidet, vil på ulike måter kunne påvirkes av dette. SINTEF har imidlertid fått i oppdrag å evaluere IA-avtalen, og jeg legger til grunn at denne vil gi innsikt også i effektene av de tiltak som er iverksatt i den siste IA-avtalen. Det er videre satt av forskningsmidler blant annet gjennom etablering av et program for sykefraværsforskning i Norges Forskningsråd, noe som også gir oss bedre kunnskap om ulike forhold som påvirker utviklingen i sykefraværet.

Folketrygdens utgifter til helserelaterte utgifter (herunder sykepenger) er betydelige, og det er også en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst dersom etaten gjennom sin oppfølging kan bidra til å redusere helserelatert arbeidsfravær. Jeg er derfor fornøyd med at sykefraværet har gått ned med nesten 5 pst. fra 3. kvartal 2010 til 3. kvartal 2011, og at andelen graderte sykmeldinger har økt fra 19,5 til 22,1 pst.

Det er inspirerende med så gode tall det første kvartalet med mange nye IA-tiltak. Nye tiltak i 3. kvartal i henhold til IA-avtalen og protokollen av 24. februar 2012 er blant annet:

- Tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte

- Innføring av sanksjoner ved manglende gjennomføring

- Lansering av partenes nettbaserte opplæringsverktøy

- Lansering av faglige veiledere for sykmeldere

Det er imidlertid viktig at alle står på videre i sykefraværsarbeidet. Det er et stykke igjen til sykefraværsmålsetningen i IA-avtalen.