Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:500 (2011-2012)
Innlevert: 16.12.2011
Sendt: 19.12.2011
Besvart: 05.01.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Jeg viser til spørsmål nr.358 (2011-2012) som berører mange barn som allerede er født ved hjelp av surrogatmor, men som ikke får vite hvem som er deres biologiske foreldre på grunn av at opplysninger hemmeligholdes eller at de antatte fedrene nekter å ta DNA-test.
Går ikke barnets rett til å vite hvem som er deres foreldre foran de voksnes ønske om å frata barnet denne retten, og hva skjer i tilfellene hvor fedrene nekter å ta DNA-test, og ikke vil oppgi hvem som har født barnet eller hvem som er biologisk mor?

Begrunnelse

I svaret på mitt forrige spørsmål ble det klargjort hvordan foreldreskap blir fastsatt i følge norsk lov. Det er allikevel mange som ikke vil følge denne loven når de kommer tilbake med babyer som er kommet til verden ved hjelp av surrogati. Mange benytter seg av tilbud i USA, og det er tydelig at det oppstår problemer når de skal reise hjem med barnet/barna. Jeg ber derfor om et mer konkret svar på selve spørsmålet.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barneloven) § 5 at det offentlige har et selvstendig ansvar for å få fastsatt hvem som er far til barnet når det ved fødsel ikke etableres farskap etter ekteskap (pater-est regelen) etter barneloven § 3, eller ved erkjennelse av farskap etter barneloven § 4. Ansvaret er begrunnet i hensynet til barnet, og partene kan ikke motsette seg myndighetenes arbeid med å finne barnets biologiske far. Dette prinsippet er konkretisert i barneloven kapittel 3. Dersom den oppgitte mannen ikke erkjenner farskapet, skal myndighetene ved Arbeids- og velferdsetaten (NAV) be ham om en forklaring om farskapsspørsmålet, herunder hans kontakt med moren. I den videre saksgangen kan NAV også kreve forklaring fra moren, pålegge blodprøve, eventuelt DNA-analyse, av moren, barnet og den/de oppgitte fedre, jf. barneloven § 11 første ledd.

Etter norsk rett kan ikke to menn utpekes som far til ett og samme barn. Dersom det framgår av en avgjørelse eller erkjennelse og sakens dokumenter at flere menn er oppgitt som far til et barn født av surrogatmor i utlandet, og det er uklart hvem av dem som er far til barnet, vil barneloven § 5 gjelde tilsvarende for disse tilfellene. Barnekonvensjonen anerkjenner viktigheten av at barn kjenner foreldrene sine, dvs. har kunnskap om hvem som er dets foreldre. Samtidig aksepterer konvensjonen at det ikke alltid er mulig å identifisere en eller begge foreldre. Dette kan være tilfelle for enkelte barn født av surrogatmor ved at surrogatmor av ulike årsaker ikke lar seg identifisere eller oppspore. Hensynet til barnets beste og barns særlige behov for trygghet og stabilitet tilsier at alle barn omfattet av norsk barnelov på en enkel måte bør ha anledning til å få etablert juridisk foreldreskap til én eller begge av sine omsorgspersoner (sosiale foreldre). Jeg har derfor nylig sendt et forslag til midlertidig forskrift om fastsettelse av enkelte farskap til barn født av surrogatmor i utlandet på høring. Formålet med denne forskriften er å sikre at så mange som mulig av barna i Norge uten juridiske foreldre, får etablert juridiske bånd til en far med anerkjent farskap etter utenlandsk rett. For å fange opp øvrige tilfeller der juridisk foreldreskap ikke er etablert, vil jeg i løpet av vårsesjonen 2012 utarbeide et forslag til en midlertidig overgangsordning hjemlet i lov.