Skriftlig spørsmål fra Frank Bakke-Jensen (H) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:502 (2011-2012)
Innlevert: 16.12.2011
Sendt: 19.12.2011
Besvart: 03.01.2012 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Frank Bakke-Jensen (H)

Spørsmål

Frank Bakke-Jensen (H): Grensen mellom saker fiskerimyndighetene kan, og ikke kan gjøre vedtak i synes uklar. Grensen går et sted lavere enn 9 mill. kroner. Det vises til sak i Fiskeribladet Fiskaren 15. desember 2011 og begrunnelse under.
Er statsråden enig i at det byr på rettssikkerhetsutfordringer at det er uklart hvilke saker fiskerimyndighetene har myndighet i, og at det stilles spørsmål fra faglig hold ved rettssikkerheten knyttet til statlig tilsynsvirksomhet?

Begrunnelse

I Fiskeribladet Fiskaren omtales 15. desember 2011 en sak om hvorvidt Fiskeridirektoratet kan utestenge tråleren ”Hekktind” i ett år. Advokat Ståle Hellesø viser til en sak nylig avsagt hos Sivilombudsmannen, hvor Sivilombudsmannen kom til at hvis straffen som fiskerimyndighetene gir er for stor, kan vedtaket være i strid med grunnloven.
Spørsmålet og saken er en del av et større problemstilling. Marius Stub fant etter sin doktoravhandling ”Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet. Undersøkelse og beslag i feltet mellom forvaltningsprosess og straffeprosess” at statlige tilsyn med sin praksis kan true rettssikkerheten. Stub påpekte at statlige tilsyn ikke er underlagt samme krav som politi og påtalemyndighet når det gjelder rettssikkerhet. Han uttalte til forskning.no 27. januar 2011 at ”Her er det behov for å se på regelverket en gang til. I dag ilegger man straffeliknende sanksjoner etter en prosess som er utformet med andre formål for øye.”
Det vises til Høyres representantforslag om en gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere, jfr.
Dokument 8:120 S (2010-2011). Under behandlingen av saken i Stortinget påpekte statsråden i sitt svarbrev til komiteen av 12. april 2011 at Fiskeri- og kystdepartementet jobber på bred front med etterkontroll av og endringer i de viktigste lovene som regulerer fiskerinæringen, og at Stortinget vil bli forelagt alle lovendringsforslag.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Representanten viser i spørsmålet og begrunnelsen til den såkalte ”Hekktind-saken”. Denne konkrete saken er nå til behandling i Fiskeridirektoratet, og jeg ber om forståelse for at jeg ikke kan kommentere dette nærmere.
I anledning behandlingen av Innst. 344 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene Siri A. Meling, Jonni Helge Solsvik, Øyvind Halleraker og Frank Bakke-Jensen om en gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere, jf. også dokument 8:120 S (2010–2011), uttalte jeg fra Stortingets talerstol at jeg er opptatt av rettsikkerheten til norske fiskere. Dette mener jeg selvfølgelig fortsatt, og jeg gjentar gjerne at regjeringen er opptatt av rettssikkerheten til alle som bor eller driver næringsvirksomhet i Norge. Jeg viser for øvrig min redegjørelse i anledning Representantforslag 120 S (2010-2011), og til justisminister Knut Storberget sitt svar på representantens skriftlige spørsmål om min forståelse av begrepet rettsikkerhet, jf. dokument nr. 15:1303 (2010-2011).
Jeg ønsker å legge til rette for et sanksjonssystem for overtredelser av
fiskeregelverket som er både effektivt og rettferdig, og som bidrar til at reaksjonen kan tilpasses overtredelsens alvorlighetsgrad. Et slikt sanksjonssystem bør etter min oppfatning bestå av flere reaksjonstyper enn straff. Jeg vil minne om at Fiskeri- og kystdepartementet har til behandling forslag til forskrift om lovbrotsgebyr og tvangsmulkt i medhald av havressurslova, som var gjenstand for alminnelig høring i 2011. Forskriften skal blant annet legge til rette for at forvaltningen kan ilegge overtredelsesgebyr som et alternativ til en mer belastende straffeforfølgning. Hensikten er å redusere bruken av straff ved mindre overtredelser av havressursloven. Når det gjelder overtredelsesgebyr spesielt, foreslo departementet at forvaltningen kunne gi gebyr med størrelse inntil 100 000 kroner.
I de aller fleste tilfellene er det fiskeriforvaltningen, som kontrollmyndighet, som blir først oppmerksom på lovbruddet. I enkelte tilfeller kan lovbruddets art og omfang gjøre det nødvendig å vurdere om saken bør behandles av forvaltningen, eller om den heller bør håndteres av påtalemyndigheten. Det er da av betydning at det etableres dialog mellom Fiskeridirektoratet og påtalemyndigheten for utveksling av opplysninger, og at den som har begått lovbruddet blir orientert om saksforløpet.
Avslutningsvis vil jeg vise til departementets høringsbrev i anledning ovennevnte forskriftsforslag, som ligger ute på våre nettsider. Høringsbrevet gir en god fremstilling på ulike spørsmål som aktualiseres ved bruk av administrative sanksjoner.