Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:504 (2011-2012)
Innlevert: 16.12.2011
Sendt: 19.12.2011
Besvart: 06.01.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Stortinget har ved flere anledninger understreket at store kraftprosjekter dreier seg om å finne en fordeling av verdiskapingen mellom eier, vertskommune og staten. Store kraftprosjekter er spesielle, fordi det dreier seg om å hente ut grunnrente. Regjeringen har fremmet flere forslag som gir kommunene større valgfrihet i forhold til å skrive ut eiendomsskatt.
Vil statsråden utrede muligheten til at kommunene kan velge å skrive ut eiendomsskatt kun på store kraftprosjekter?

Begrunnelse

Store kraftutbygginger er en konsesjon på å utnytte en ressurs. Den vil ofte innebære store inngrep i lokalmiljøet der utbyggingen foretas og kan derfor ikke sidestilles med annen lokal næringsutvikling. Det bør derfor være naturlig å vurdere om ikke kommunene skal ha en mulighet til å behandle denne type prosjekter annerledes enn både bolig og annen næringsvirksomhet.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det er kommunestyret som avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Kommunestyret har etter eigedomsskattelova § 3 flere alternativer ved eiendomsskatteutskrivingen. Blant annet kan kommunen velge å skrive ut eiendomsskatt ”berre på verk og bruk i heile kommunen”, ”berre verk og bruk og annan næringseiendom i kommunen” eller på ”faste eigedomar i heile kommunen”.

Hvilke objekter som anses som ”verk og bruk”, er nærmere omtalt i eigedomsskattelova § 4. Det er gjennom langvarig retts- og forvaltningspraksis lagt til grunn at begrepet ”verk og bruk” primært omfatter eiendom som tilhører foretak av en viss størrelse som driver industriell vareproduksjon. Et kraftanlegg anses imidlertid også som et ”verk og bruk” etter eigedomsskattelova. Tjenesteytende virksomhet, som for eksempel handelsbedrifter, kontorbygg, hoteller, serveringssteder mv., har ikke vært ansett som ”verk og bruk”.

Det er imidlertid flere forhold som skiller kraftanlegg fra annen virksomhet og eiendom, og som kan gi kommunene store inntekter. Jeg viser blant annet til at kraftanlegg, i motsetning til andre eiendommer, verdsettes på grunnlag av anleggets formuesverdi når eiendomskatten skal fastsettes. Formue i kraftanlegg med generatorer som har en samlet påstemplet merkeytelse på 10 000 kVA eller mer, beregnes som en nåverdi over uendelig tid av en anslått nettoinntekt. Også en ev. grunnrente i anlegget vil kunne inngå i denne formuesberegningen, som igjen påvirker eiendomsskattegrunnlaget til kraftanlegget.

Jeg nevner også at den såkalte maksimumsregelen og kapitaliseringsrenten for store kraftanlegg ble endret i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. Dette vil anslagsvis øke vertskommunenes eiendomsskatteinntekter med 420 mill. kroner for 2012 og 2013 sammenlignet med reglene som regulerer eiendomsskatten for 2011.

I tillegg til eiendomsskatt kan kommunene motta andre inntekter fra vannkraftproduksjonen, eksempelvis naturressursskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft.

Et utskrivingsalternativ som innebærer at kommunen kan velge å skrive ut eiendomsskatt kun på store kraftanlegg vil ikke øke det kommunale inntektspotensialet fra vannkraftproduksjon. Utskriving av eiendomsskatt etter et slikt alternativ vil imidlertid skjerme annen type næringsvirksomhet og eiendom i kommunen fra eiendomsskatt. En slik skjerming kan i noen grad oppnås i dag ved utskriving av eiendomsskatt kun på ”verk og bruk”.

I lys av dette ser jeg ikke behov for å utrede nærmere et utskrivingsalternativ som innebærer at kommunen kan velge å skrive ut eiendomsskatt kun på store kraftanlegg.