Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:510 (2011-2012)
Innlevert: 19.12.2011
Sendt: 20.12.2011
Besvart: 06.01.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Stiftelsen Noracta som driver et utviklingsarbeid i 6 slumområder i Nairobi har søkt om fradragsrett for gaver til stiftelsen etter skatteloven § 6-50.
Medfører det riktighet at loven skal tolkes så snevert at offentlige institusjoners støtte til private institusjoner ikke kvalifiserer som offentlig støtte som nødvendig hjemmel for fradragsrett for private gaver etter skatteloven § 6-50?

Begrunnelse

Stiftelsen Noracta har fått støtte fra et forskningsmiljø ved Norges Handelshøyskole som stiftelsen har ansett som støtte fra en offentlig institusjon. Vest-Agder Fylkesskattekontor har avslått søknaden om skattefradrag under henvisning til forarbeidene for loven med påstand om at indirekte støtte som ikke kommer direkte fra stat eller kommune, ikke kan godtas.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Etter skatteloven § 6-50 er det en begrenset fradragsrett for pengegaver til visse frivillige organisasjoner som oppfyller vilkårene i bestemmelsen. For selskaper, sammenslutninger mv. er det et krav om at disse må ha et nasjonalt omfang i det året gaven mottas. For stiftelser stilles det i stedet et vilkår om at disse må motta offentlig støtte.

Bakgrunnen for dette særlige støttekravet for stiftelser er administrative hensyn. Et krav om offentlig støtte innebærer en kontroll med stiftelsens virksomhet fra den myndighet som har ansvaret for statsstøtten. Den enkelte støtteordning vil også regelmessig ha egne kriterier som sikrer formålsoppnåelsen, og dermed reduserer behovet for egen kontroll fra Skatteetatens side. Ved utforming av ordningen med fradragsrett for gaver til visse frivillige organisasjoner, er det vesentlig å ha løsninger som er enkle å administrere. Av mange grunner er det er ikke ønskelig at ordningen skal gjøre stiftelsenes pengebruk i henhold til støtteformålet til et særskilt kontrollområde for Skatteetaten.

Jeg har ikke grunnlag for å gå inn på den konkrete saken som representanten Gitmark tar opp. Generelt kan jeg si at så vel lovens ordlyd, forarbeider og reelle hensyn tilsier en restriktiv forståelse av ”offentlig støtte”. Både statlig og kommunal støtte faller innenfor, men det må dreie seg om støtte fra eller via en bevilgningsmyndighet. Støtte fra en offentlig undervisningsinstitusjon eller lignende, som på fritt grunnlag overfører midler fra sitt driftsbudsjett til fordel for en stiftelse som institusjonen har interesse av, faller normalt utenfor dette støttebegrepet i skatteloven. Det er uten betydning om institusjonens inntektsbudsjett består av offentlige bevilgninger alene, eller også suppleres at andre midler, for eksempel inntekter av forskningsoppdrag. Selv om en slik fritt tildelt støtte fra institusjonen ligger innenfor dens allmenne, offentlige formål, og dermed ikke er i strid med dens disponeringsadgang for eget budsjett, vil støtten ikke ha noen implisitt kontrollmekanisme på linje med det som direkte støttebevilgninger fra stat eller kommune regelmessig er forbundet med.

Unntak fra denne restriktive linje vil i tilfelle forutsette at institusjonens støtte til stiftelsen skriver seg fra en særskilt offentlig bevilgning med det formål å gi (også) en slik støtte. Da er institusjonen bare en formidler av denne støtten fra det offentlige, og en kontrollmekanisme kan forventes å følge av regimet for den særskilte bevilgning.