Skriftlig spørsmål fra Øyvind Vaksdal (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:513 (2011-2012)
Innlevert: 19.12.2011
Sendt: 20.12.2011
Besvart: 23.12.2011 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Øyvind Vaksdal (FrP)

Spørsmål

Øyvind Vaksdal (FrP): Vil miljø- og utviklingsministeren nå avklare om regjeringen har til hensikt å prioritere aktiv deltakelse i de ulike FN organisasjonenes styrer?

Begrunnelse

Stortinget har nylig ferdigbehandlet Dokument 3:4 (2010-2011) Riksrevisjonens undersøkelse av resultatorienteringen i norsk bistand.
Da undersøkelsen ble presentert 13. januar ble det slått fast at Utenriksdepartementets arbeid for å bedre FNs resultatoppfølging ikke er høyt nok prioritert. I undersøkelsen hevdes det at norsk innsats i FN organisasjonenes styrer viser varierende oppfølging av organisasjonenes resultatrapportering og tilsynsfunksjoner. Den norske oppfølgingen er også svakt dokumentert noe som svekker muligheten for målrettet og langsiktig oppfølging av organisasjonene.
"Det er uheldig at Utenriksdepartementet ikke benytter sin posisjon i styrene godt nok til å få økt kunnskap om bistandens resultater og bidra til et mer effektivt FN" sa riksrevisor Jørgen Kosmo under presentasjonen av undersøkelsen.
Dette tema ble fulgt opp med representanter fra den norske FN-delegasjonen i New York under kontroll- og konstitusjonskomiteens reise i september. Der ble det bekreftet at styredeltakelse var nedprioritert til fordel for mer direkte kontakt med organisasjonene ute i feltet.
Under høringen i Stortinget 25. oktober fikk vi imidlertid høre fra miljø- og utviklingsministeren at man fra norsk side var veldig aktive i styrene. Dette stemmer svært dårlig med signalene både fra Riksrevisjonen og FN-delegasjonen.
Til tross for at stortingsdebatten i saken 13. desember var tilpasset miljø- og utviklingsministerens timeplan, valgte han å forlate Stortinget lenge før debatten var avsluttet. Undertegnede valgte derfor å utfordre utenriksministeren på disse motstridende signaler uten at han gav noe oppklarende svar.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Norges samarbeid med FN-organisasjonene skjer gjennom styrearbeidet, formelle bilaterale møter på politisk nivå og embetsnivå og i den løpende kontakt som særlig FN-delegasjonene står for. Det er Avdeling for FN, fred og humanitære spørsmål og underliggende seksjoner i Utenriksdepartementet som har ansvaret for styrearbeidet. FN-delegasjonen bidrar til instruksen basert på sin løpende kontakt med organisasjonene, deltakelse på forberedende møter og kontakt med andre lands delegasjoner forut for styremøtene. Delegasjonen deltar også på styremøtene sammen med departementets representanter. Det er således en arbeids- og rollefordeling mellom departementet og FN-delegasjonen. Jeg kan forsikre om at styrearbeidet har høy prioritet ved FN-delegasjonen og i departementet.
Riksrevisjonens rapport om resultatorienteringen i norsk bistand omfattet som kjent årene 2006-2009 og omfattet UNDP, Unicef og UNFPA. Departementet har styrket sitt styrearbeid over tid, noe også Riksrevisjonens rapport påpeker.
Jeg fastholder hva jeg sa i Stortingets kontrollhøring 25. oktober 2011 om at departementet har styrket sitt arbeid i styrende organer for FN-organisasjonene betydelig, ikke minst for de fond og programmer som Riksrevisjonens rapport omhandler og som er de FN-organisasjonene på utviklingssiden som får mest norsk bistand. Det faktum at Norge holdt innlegg på vegne av 16 land under styrets behandling av UNFPAs reviderte strategiske plan under møtet i september 2011 kan tjene som eksempel på at forberedelsene til styremøtene så vel som aktivitetsnivået under møtene er høyt.
Som direkte oppfølging av Riksrevisjonens rapport og mitt brev av 17. november 2010 gjengitt i Riksrevisjonens rapport har:

•Resultatoppfølgingen blitt styrket ved at Norad nå foretar resultatfaglige vurderinger av utvalgte utkast til landprogram som legges frem for styrene. Dette kommer i tillegg til de resultatfaglige vurderinger som alltid gjøres av nye eller reviderte resultatrammeverk, årsrapporter og evalueringsrapporter som styrebehandles. Basert på disse vurderingene har Norge blant annet vært med på å drive gjennom styrevedtak som stiller krav om bedre rapportering om resultater i årsrapportene og forventninger til organisasjonene om klarere strategisk fokus og utarbeidelse av rammeverk som legger bedre til rette for resultatorientert styring og forvaltning samt mer systematisk resultatrapportering.

- Arbeidet med organisasjonenes tilsynsfunksjoner har blitt mer spisset mot anti-korrupsjon. Dette har allerede gitt resultater: Som følge av styrevedtak som Norge gikk i spissen for inneholder årsrapportene fra organisasjonenes internrevisjon nå en mer omfattende omtale av varslingssaker og hvordan saker med påviste misligheter følges opp. Som følge av norsk forslag har styrene videre fattet budsjettvedtak som innebærer at granskingskapasiteten i alle tre organisasjoner styrkes fra 2012. Samtidig har arbeidet med budsjett- og revisjonsspørsmål blitt styrket, noe som har vært mulig fordi Norad har bygd opp sin kompetanse på dette området. Norge har således sammen med enkelte andre land vært en pådriver for den påbegynte felles budsjettreformen i UNDP, Unicef og UNFPA som har til hensikt å lette innsynet i hvordan midler planlegges brukt og styrke budsjettet som styringsinstrument for organisasjonenes virksomhet. Første store milepæl i reformprosessen, utarbeidelse av organisasjonenes administrasjonsbudsjetter (Institutional Budgets) for 2012-2013 etter nytt format, er nå passert og det er klare forbedringer sammenlignet med hvordan denne typen budsjetter ble utarbeidet tidligere.

- Tiltak for å styrke ambassadenes bidrag til styrearbeidet har blitt iverksatt ved at departementets forventninger til ambassadenes uttrykkes klarere i de årlige tildelingsskrivene. Bestillingene til ambassadene som en del av forberedelsene til styremøtene har blitt tydeligere og mer systematiske i forhold til hva som ønskes vurdert. Også de nye ”profilarkene” som ble lansert tidligere i høst legger bedre til rette for at ambassadene lettere kan imøtekomme departementets forventinger, Dessuten inkluderer undervisningen på Utenrikstjenestens kompetansesenter nå spesifikt ambassadens bidrag til styrearbeidet.

- Etterprøvbarheten av styredeltakelsen har blitt styrket. Instruksene for styremøtene er nå meget omfattende og dokumenterer norske vurderinger, basert på faglige vurderinger foretatt av Norad etter klart definerte bestillinger, innspill fra FN-delegasjonen, berørte ambassader og synspunkter utvekslet med nærstående land gjennom telefonkonferanser på hovedstadsnivå. Instruksene inneholder også spissede norske posisjoner som tydeliggjør norske forventninger til organisasjonene. Oppfølging av instruksen dokumenteres gjennom et nytt format for referater. I disse referatene fremgår det hvordan de norske posisjonene er fulgt opp innlegg (egne norske innlegg eller innlegg sammen med andre land), og samtlige innlegg er også vedlagt referatet. I referatet er det også en systematisk gjennomgang av hvordan Norge har fått gjennomslag for posisjonene i styrevedtakene, og det forklares hvorfor punkter i instruksen eventuelt ikke er fulgt opp. Jeg mener derfor vi har kommet meget langt i å imøtekomme Riksrevisjonens påpekning av at god forvaltningsskikk tilsier at norsk deltakelse i FN-organisasjonens styrende organer skal kunne etterprøves. Instrukser og referater arkiveres og er åpne for innsyn.
Departementet vil fortsette sitt arbeid med å styrke styredeltakelsen ytterligere, blant annet ved å sette i gang et arbeid for å utarbeide felles retningslinjer for arbeidet i styrene for FNs fond, programmer og særorganisasjoner.