Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:545 (2011-2012)
Innlevert: 22.12.2011
Sendt: 28.12.2011
Besvart: 13.01.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): De siste ti årene har norsk nettoeksport av strøm vært ca 2,3 TWH. Det er uklart hvem som tjener på dette.
Kan statsråden forklare hvem (Statnett, kraftselskap eller andre) som får betalt hvor mye dersom man eksporterer en TWH gjennom NordNed kabelen i et marked hvor systemprisen i Norge er 30 øre/kwt og i Nederland 50 øre/kwt?

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Muligheten til kraftutveksling med andre land gir en bedre samlet utnyttelse av kraftsystemet. I tillegg til den rene fortjenesten på kraftsalg i form av flaskehalsinntekter til Statnett, bidrar utenlandsforbindelsene til bedre forsyningssikkerhet og reduserer vår sårbarhet for svingningene i vannkraftsystemet og kan ha en virkning for strømprisene.

Kraftutveksling gjør det mulig å dra gjensidig nytte av forskjeller i produksjonssystemer og forbruksmønster. Slik kan vi ta vare på verdiene som ligger i den norske vannkraften. Norsk vannkraft har vanligvis små prisvariasjoner over døgnet fordi den er billig og enkel å regulere. Imidlertid kan det være store variasjoner over sesonger og år.

Som nevnt bidrar også utenlandsforbindelsene til bedre forsyningssikkerhet. Det norske vannkraftsystemet er sårbart for årlige svingninger i nedbøren selv med betydelig magasinkapasitet. Variasjoner på så mye som 60 TWh fra et år til et annet – rundt halvparten av normal produksjon kan ikke utelukkes. I år med lav produksjon i Norden, grunnet lave tilsig eller andre forhold, eller høy etterspørsel etter kraft, eksempelvis i år med kalde vintre, er utenlandsforbindelsene viktige for vår forsyningssikkerhet. Eksempelvis importerte Norge om lag 7 TWh i løpet av vinteren 2010/2011 (uke 48-12). Dette utgjør 15,6 prosent av normal produksjon i Norge.

Når det gjelder det tallfestede, hypotetiske eksempelet som representanten spør om ville norske produsenter solgt kraften i det norske markedet for den norske prisen (30 øre/kWh) og nederlandske forbrukere ville betalt den nederlandske prisen (50 øre/kWh) i det nederlandske markedet. Differansen mellom disse prisene er det vi kaller flaskehalsinntekter. Etter avtalen mellom den nederlandske TSOen, TenneT, og Statnett skal flaskehalsinntektene deles likt mellom dem. Det vil si at Statnett mottar 10 øre/kWh, for 1 TWh tilsvarer det 100 millioner kroner, i det gitte eksempelet. Flaskehalsgevinsten kommer alle nettkundene til gode ved redusert nettleie.