Skriftlig spørsmål fra Knut Arild Hareide (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:553 (2011-2012)
Innlevert: 03.01.2012
Sendt: 04.01.2012
Besvart: 12.01.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Knut Arild Hareide (KrF)

Spørsmål

Knut Arild Hareide (KrF): Ifølge NRK blir det stadig vanligere at mennesker dør uten at noen er til stede hos dem ved norske sykehus. Sykehusene skylder på pengemangel. Dette til tross for at det er i samsvar med alminnelige krav til forsvarlig og verdig behandling og omsorg ved livets slutt at ingen skal måtte dø alene.
Vil helseministeren ta initiativ overfor sykehusene for å innskjerpe denne retten for pasientene og plikten for helsetjenesten?

Begrunnelse

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå dør åtte av ti nordmenn på sykehus eller sykehjem. Av disse har bare én av tre pårørende hos seg.
De etiske retningslinjene til sykepleiere slår fast at alle har rett til å slippe å dø alene. På mange måter er behandlingen av døende en etisk syretest på hvordan respekten for menneskeverdet står i helsetjenesten. Hverken Helse Bergen eller Ahus har felles retningslinjer for hvordan avdelingene skal håndtere døende, ifølge den samme reportasjen.
Ved Ahus varierer praksisen fra avdeling til avdeling. Noen avdelinger leier alltid inn en ekstra pleier like før noen dør, andre gjør det aldri. Fra flere sykehus får NRK opplyst at man tidligere hadde en uskreven regel at døende pasienter skulle ha fastvakt, men at dette ikke praktiseres lengre.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er viktig for meg å understreke at ingen skal måtte dø alene, verken på sykehus eller i sykehjem. En av de viktigste oppgavene for helsetjenesten er å legge til rette for at flere kan få oppleve en verdig død hjemme med bistand fra kommunehelsetjenesten og eventuelt palliative team, eller nært hjemmet i hospice eller en lindrende avdeling i sykehjem med sine nærmeste rundt seg. Det er en målsetning i Samhandlingsreformen at mer av helsetjenestene skal tilbys nærmere der pasienten bor. Det gjelder også omsorg ved livets slutt. Det finnes allerede flere tverrfaglige palliative team rundt om i landet som resultat av samarbeid mellom kommune og sykehus, og flere kommuner driver egne hospice alene eller i samarbeid med ulike organisasjoner. Det ble i 2011 tildelt i overkant av 15 mill. kroner til kommunene som tilskudd til etablering av plasser i kommunene for lindrende behandling. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet i samarbeid med regionale kompetansesentre for lindrende behandling i spesialisthelsetjenesten og legger til grunn nasjonal strategi for arbeid innenfor kreftomsorgen, og må ses i sammenheng med aktiviteten i utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.

Jeg har bedt de regionale helseforetakene om tilbakemelding på hvilke rutiner og evt. retningslinjer som finnes og hvilken praksis som følges i helseforetakene i omsorgen for døende pasienter.

Tilbakemeldingen fra de regionale helseforetakene viser at alle helseforetak søker å legge til rette for god pleie og omsorg for kritisk syke og døende pasienter og deres pårørende. Jeg har blitt informert om at de fleste sykehus har klare rutiner og retningslinjer for hvordan man skal følge opp pasienter og deres pårørende ved livets slutt, og at yrkesetiske retningslinjer for god og verdig omsorg følges. Generelt gjelder at alle ansatte er forpliktet til å gi forsvarlig omsorg og behandling selv om arbeidet kan være organisert på ulike måter. Omsorgen for den enkelte pasient tilpasses i hvert enkelt tilfelle i overensstemmelse med pasientens og de pårørendes ønsker og behov. Det finnes rutiner for innkalling av særskilt personell der dette er hensiktsmessig. Det vil imidlertid ikke alltid være en god løsning å leie inn ekstravakt for å ivareta pasienter i denne fasen. Hvis pasienten har vanskelige og uhåndterbare symptomer, tilstrebes det at rutinert personale omdisponeres slik at en pleier har et spesielt ansvar for denne pasienten med hyppige tilsyn og fortrinnsvis fast tilstedeværelse når livets slutt nærmer seg. Noen pasienter dør uventet, og da kan det dessverre forekomme at verken personell eller pårørende er tilstede. Det er viktig for meg å informere om at de regionale helseforetakene i sin tilbakemelding understreker at økonomiske hensyn ikke er en del av vurderingen om pasienten skal ha fastvakt i livets sluttfase. En sentral sykepleier fra Helse Førde HF uttaler i sin tilbakemelding til Helse Vest RHF at

”Vi tenkjer ikkje økonomi når det gjeld omsorg ved livets slutt. Fastvakt eller tett tilsyn er heilt normal praksis. Kjem også an på kor mykje pårørande som er tilstades. Vi har ikkje eiga retningsline for dette, men det fell under moralsk praksis /etiske retningsliner.”

Representanten Hareide trekker spesielt frem at Helse Bergen HF ikke har retningslinjer. Helse Vest RHF har informert meg om at Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling i Helse Bergen HF har utarbeidet retningslinjer for arbeidet med døende pasienter. Retningslinjene sikrer omsorg tilpasset den enkeltes behov og omfatter så vel kroppslige som psykiske og åndelige behov, herunder tiltak for å hindre at døende er alene når døden inntrer. Retningslinjene er implementert ved flere sykehusposter i Helse Bergen HF og ved Haraldsplass Diakonale sykehus. Det pågår arbeid for å sikre implementering ved alle aktuelle enheter. Helse Vest RHF opplyser at en gjennomgang av avvikssaker tyder på at pasienter som dør alene i sykehuset i hovedsak er pasienter som dør plutselig og uventet.

Når det gjelder Akershus universitetssykehus er det igangsatt et arbeid med å gjennomgå rutinene for å ivareta pasienter i livets sluttfase på en god måte.

De regionale helseforetakene melder at de vil følge opp problemstillingen overfor sine helseforetak. Jeg vil i dialog med de regionale helseforetakene forsikre meg om at dette blir fulgt opp. Helsedirektoratet har opplyst at de, sammen med de regionale helseforetakene, vil vurdere hvorvidt det er behov for nasjonale faglige retningslinjer, rundskriv eller andre overordnede føringer for å tydeliggjøre viktige prinsipper for omsorg ved livets slutt.