Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:560 (2011-2012)
Innlevert: 05.01.2012
Sendt: 05.01.2012
Besvart: 12.01.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Uklare ansvarsforhold mellom NAV og kommunen/bydelen fører til at funksjonshemmede mister jobbtilbud. Delt ansvar på ulike forvaltingsnivå skaper ekstra byråkrati og et svarteperspill hvor brukeren ofte blir taper.
Hvordan vil statsråden sørge for at funksjonshemmede som får jobbtilbud raskt får avklart hva slags bistand de får, og hvordan kan det hindres at eventuelle diskusjoner om hvem som skal betale for nødvendig bistand rammer brukerne i form av lang ventetid, avslag og tap av jobb?

Begrunnelse

Jeg viser til et eksempel med en ung dame som er blind, og som også har noen tilleggshandikapp som gjør det nødvendig med ekstra bistand i dagliglivet. Hun fikk et tilbud om å prøve seg i jobb i Norges Blindeforbunds attføringsbedrift ADAPTOR. Imidlertid måtte hun ha ekstra bistand i denne situasjonen så bedriften måtte få tilført ekstra ressurser. Uklare ansvarsforhold førte til at hverken NAV eller bydelen var villige til å dekke disse utgiftene. Dette førte til at den unge blinde damen ikke kunne dra nytte av det tilbudet hun hadde fra ADAPTOR. Klageprosesser tar tid, og i mange tilfeller forsvinner jobbtilbudet som følge av det jeg ser som en systemsvikt. Hvis man skal lykkes med målsetningen om at flest mulig skal få mulighet til å delta i arbeidslivet må det være klare ansvarsforhold og enkle raske prosesser som utløser nødvendig tiltak, tilrettlegging og bistand. Jeg mener at personer med funksjonsnedsettelser må få den nødvendige bistanden for å prøve seg i arbeidslivet, slik alle politiske partier har lovet, og at kommunen og NAV må bli enige seg imellom hvem har ansvaret for å dekke utgiftene uten at dette skal føre til ventetid for brukeren. I dag må brukerne lide fordi ulike forvaltningsnivåer ikke kan enes om hvem som skal betale.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Representanten Giltun tar opp et tema som jeg er svært opptatt av. Det å tilrettelegge for at flere med nedsatt funksjonsevne kan delta i arbeidslivet er en stor og viktig utfordring, og det er behov for ekstra innsats for å forbedre resultatene og bidra til at flere får brukt sine ressurser i arbeidslivet. Derfor har jeg blant annet lagt fram en egen jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne i 2012. Jobbstrategien er en av flere arbeids- og velferdsreformer som skal bidra til høy sysselsetting og et bærekraftig velferdssamfunn.
Representanten Giltun peker på at uklare ansvarsforhold mellom NAV og kommunen /bydelen fører til at funksjonshemmede mister jobbtilbud. Jeg er usikker på hva hun sikter til i den konkrete saken som spørsmålet bygger på, og velger derfor å gi et generelt svar. Gjennom NAV-reformen og etablering av NAV-kontor i hver kommune/bydel er det etablert en felles inngangsport til både statlige og kommunale virkemidler i arbeids- og velferdspolitikken. Dette skal bidra til et tettere samarbeid, og gi et bedre grunnlag for å benytte de samlede virkemidlene til beste for brukerne. NAV-reformen har ikke endret på ansvarsdelingen mellom kommune og stat, og skal derfor ikke ha bidratt til å skape uklarhet om hvilke virkemidler som Arbeids- og velferdsetaten og kommunene står ansvarlig for. Det lokale NAV-kontoret skal ha kunnskap om hele tjenesteporteføljen til Arbeids- og velferdsetaten, selv om det kan være tjenester og tiltak som ytes av andre organisatoriske enheter i etaten, som for eksempel hjelpemiddelsentralene.
Stønad til hjelpemidler og diverse andre tiltak til personer med varige funksjonsnedsettelser kan gis etter folketrygdlovens kapittel 10. Søknadene behandles av hjelpemiddelsentralene. I følge Arbeids- og velferdsdirektoratet er saksbehandlingstiden i de fleste tilfeller kort, og søknad om tiltak i arbeidslivet prioriteres. Dette gjøres nettopp for å sikre at personer som eksempelvis mottar tilbud om jobb ikke hindres i å jobbe på grunn av manglende tilrettelegging eller tilgang til hjelpemidler.
Regjeringens Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne inneholder blant annet virkemidler som skal gjøre det lettere å skreddersy individuelle opplegg for funksjonshemmede som trenger bistand. Jeg vil særlig peke på bruken av tilretteleggingsgarantier som Arbeids- og velferdsetaten vil bruke systematisk overfor målgruppen i strategien. Her er nettopp målsettingen å koordinere bruken av ulike virkemidler bedre slik at disse raskt er på plass, og slik at ulike deler av hjelpeapparatet samarbeider om de tiltakene som er nødvendige for å få flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid. Tilretteleggingsgarantien skal bidra til at man avklarer klart og tydelig på forhånd hva slags støtte man kan få og når støtten skal være på plass. I tillegg inneholder jobbstrategien bl.a. ulike former for tilretteleggings- og oppfølgingstiltak som skal gjør det lettere for unge med funksjonsnedsettelser å prøve seg i arbeidslivet.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg er glad for at representant Giltun understreker betydningen av raske prosesser som utløser nødvendige tiltak, tilrettelegging og bistand til personer med nedsatt funksjonsevne som trenger bistand for å delta i arbeidslivet. Dette er grunnleggende viktig og jeg vil følge Arbeids- og velferdsetatens innsats på dette området nøye fremover.