Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:565 (2011-2012)
Innlevert: 05.01.2012
Sendt: 06.01.2012
Besvart: 13.01.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): I Dagens Næringsliv 30.12.2011 gjør DNB rede for ulike og strengere beregningsmetoder for bankenes kapitalkrav i Norge enn Sverige. Finansministeren har tidligere vist til at det er besluttet opprettet en nordisk arbeidsgruppe for å se på hvordan Basel III-regelverket kan innføres i Norden.
Mener statsråden fremdeles at det er riktig å harmonisere kapitalkravene i Norden, og hvordan sikrer han at det blir gjort slik at norske banker ikke får en konkurranseulempe i forhold til svenske?

Begrunnelse

Det er kjent fra bl.a. Finanstilsynets "Finansielt utsyn 2011" fra mars 2011 at det er forskjeller mellom de nordiske landene i nivået på kapitalkravene som følger av IRB, og at dersom forskjellene skyldes ulikheter i tilsynspraksis eller regelverkstolkning påvirker dette konkurranseforholdene mellom bankene. Finanstilsynet meldte at tilsynsmyndighetene i de nordiske land derfor samarbeider om analyse og kalibrering av IRB for i størst mulig grad å unngå konkurransevridende effekter, uten at dette svekker soliditeten i institusjonene.
Finansministeren har tidligere, bl.a. i et innlegg på 10-årsjubileet for DnB NORs samarbeidsavtale med Terra-bankene den 01.09.2011, sagt at han allerede da hadde ”drøftet et nordisk samarbeid om styrking av kapitalkravene med Sveriges finansminister Anders Borg”. dn.no meldte den 01.11.2011 at finansministeren og hans nordiske kolleger på et møte i København 8. november hadde besluttet å opprette en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan innføring av nye, strengere kapitalkrav i Norge og Norden fortere enn resten av verden kan gjennomføres. Det har hele tiden vært et fokus mot at strengere kapitalkrav skal være et felles Nordisk foretagende.
For å opprettholde en solid og konkurransedyktig norsk banknæring er det viktig å unngå at norsk tidlig implementering av Basel III-regelverket gir norske banker en konkurranseulempe overfor utenlandske banker. Ved ulike kapitalkrav, herunder beregningsmetoder og risikovekter, mellom de nordiske landene kan norske banker urettmessig fremstå som mindre solide enn svenske konkurrenter.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Kapitalkrav knyttet til bankenes utlån skal reflektere risiko. Det har i gjeldende regelverk vist seg å være store forskjeller i beregningen av kapitalkravet knyttet til lån med pant i bolig avhengig av om en bank bruker den såkalte standardmetoden eller egne interne beregningsmodeller. Det har også vist seg å være forskjeller mellom banker som bruker egne interne beregningsmodeller, både i og utenfor Norge. Det er som regel de større bankene som benytter interne beregningsmodeller. Ved bruk av interne beregningsmodeller kan beregningsgrunnlaget reduseres betraktelig. Ut fra hensynet til finansiell stabilitet er det gode grunner til å se nærmere på kapitalkravsberegningen som følger av interne beregningsmetoder, jf. at alle banker bør ha godt med kapital bak sine utlån.

Som opplyst i Nasjonalbudsjettet 2012 vil jeg vurdere å styrke kapitalkravet knyttet til boliglån innenfor rammen av det kommende internasjonale regelverket, herunder vurdere skjerpede krav til de beregningsmodellene bankene bruker. Det er også fordeler med forholdsvis lik praktisering av regelverk for kapitaldekning i de nordiske landene. Samtidig er det viktig at kapitaldekningen er tilstrekkelig høy til at bankene kan stå støtt også i nedgangstider.

På det nordiske finansministermøtet 1. november 2011 i København ble det enighet om å nedsette en nordisk arbeidsgruppe som blant annet skal vurdere ulike forhold ved Basel III/CRD IV, herunder mulig samarbeid mellom de nordiske land om gjennomføring av det nye regelverket.

Vi har i Norge lagt stor vekt på regulering som skal sikre god og tilstrekkelig soliditet i banker og andre finansinstitusjoner. Vi ser på et godt og robust regelverk som et konkurransefortrinn for banknæringen og ikke som en konkurranseulempe.