Skriftlig spørsmål fra Ivar Kristiansen (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:567 (2011-2012)
Innlevert: 06.01.2012
Sendt: 06.01.2012
Besvart: 19.01.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Ivar Kristiansen (H)

Spørsmål

Ivar Kristiansen (H): Statoil har vedtatt å legge ned driften av tankanlegget i Osan i Svolvær, med de enorme negative konsekvenser dette får for det meste av næringsliv og samfunn i hele Lofoten. Statoil begrunner nedlegging med forskriftsendringer fra KLIF, som medfører økte sikkerhetskostnader rundt drift av tankanlegget. Flere frykter at en rekke småtankanlegg langs hele kysten vil bli utradert.
Hva vil statsråden foreta seg for å forhindre at tankanlegget i Svolvær nedlegges og at kystnorge rammes av utradering av bunkersanlegg?

Begrunnelse

Flere kystsamfunn risikerer å få rammevilkårene kraftig forverret hvis bunkersanlegg forsvinner som følge av forskriftsendringer fra KLIF. Statoil Fuel & Retail som har en dominerende markedsposisjon, tilbyr å frakte drivstoff og fyringsprodukter med bil over lange avstander, i dette tilfellet til Svolvær. En nedlegging av tankanlegg vil medføre en kraftig redusert samfunnsservice i distriktsnorge og påføre næringsliv og innbyggere økte kostnader.
Våre veier får stor aktivitet av tankbiler som må frakte farlig væske gjennom svært mange tuneller.
Statoil påfører Vågans næringsliv kostnadsulemper, og velger å utsette innbyggerne og naturen i Lofoten for unødvendig risiko, bl.a. som følge av at farlig væske i større grad nå skal transporteres på vei.
Vågan Kommune har svært mange arbeidsplasser innen marin sektor, og er avhengige av en attraktiv servicehavn.
Marint drivstoff til konkurransedyktige betingelser er en grunnleggende forutsetning for at Svolvær havn skal være en konkurransedyktig servicehavn.
Livsgrunnlag svekkes som følge av at tankanleggene nedlegges, og vil på sikt kunne gi svært alvorlige konsekvenser for næringslivet i kommunen. Statoil svekker gjennom en slik beslutning verkstedsnæringen og marin sektor i Vågan kommune.
Regjeringen har tydelig uttalt som mål å fremme frakt av farlig gods i størst mulig grad på kjøl fremfor på hjul.
Statoils beslutning er derfor i strid med overordnede politiske ønsker.
Lofoten er Norges 12. mest besøkte Cruise destinasjon. Antall Cruisebåter som vil anløpe i 2012 er betydelig. Disse kunne tanket fra anlegg i Vågan dersom Statoil kunne tilby konkurransedyktige betingelser. Noe som kun vil være mulig ved sjøtransport av større mengder drivstoff. Statoil går glipp av en betydelig vekstmulighet om man ikke sikrer videre konkurransedyktig drift for marin gassolje i Svolvær. Verst blir imidlertid situasjon for lokalt næringsliv og fiskeflåten. Så vel statens som Statoils ønske om å fremstå som distrikts- og miljøfremmende vil fremstå i et merkelig lys, dersom tankanleggene utraderes.
Hva utfasing av tankanlegg langs norskekysten kan føre til i beredskapsmessig sammenheng, vil jeg også be Regjeringen vurdere ifm denne saken.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Jeg har stor forståelse for at lokalbefolkningen og lokale næringsinteresser er bekymret for mulige konsekvenser av at Fuel & Retail Norge (SFR Norge) avvikler sin drift av Osan tankanlegg og den usikkerheten dette medfører. Mitt departement har derfor vært i kontakt med SFR Norge og daglig leder ved Osan tankanalegg for å skaffe opplysninger om saken.
SFR Norge har brukt lang tid og vurdert ulike løsninger, før endelig beslutning om nedleggelse av driften ved Osan tankanlegg ble tatt. Man har hatt dialog med bl.a. næringsforening, politikere og havnevesen. Anlegget drives av K. Paulsen & Sønner, som både er forhandler for SFR Norge og selger produkter i egen regi. SFR Norge har innledet samtaler med dette firmaet med sikte på å opprettholde fremtidig forsyning av marine gassoljer til skipstrafikken i Svolvær og Lofoten-området fra Osan tankanlegg. Samtalene er ikke ferdigstilt.
Nedleggelse av driften ved Osan tankanlegg betyr ikke at SFR Norge slutter å selge drivstoff og fyringsprodukter i Svolvær. Selskapet vil også i fremtiden levere oljeprodukter til kunder i dette området, men da med bil fra Harstad (170 km) eller Sortland (120 km). Leveransene inkluderer båtdrivstoff. Videre er jeg kjent med at det ligger ytterligere ett - men noe mindre - tankanlegg i Svolvær samt enda ett om lag 80 km unna - i Vestvågøy kommune - slik at forsyningssikkerheten vil bli opprettholdt.
Nedleggelsen av Osan tankanlegg er et ledd i en prosess, der norske markedsførende oljeselskaper har gjennomført eller er i gang med å gjennomføre en omlegging av sin forsyningsstruktur langs norskekysten. Omleggingen medfører nedleggelse av en del tank-/bunkersanlegg, både fordi de er ulønnsomme og fordi de ikke tilfredsstiller dagens strenge krav til helse, miljø og sikkerhet. Spesifikke årsaker til nedleggelse av Osan er i følge SFR Norge sterkt synkende omsetning og behov for betydelige oppgraderinger, særlig knyttet opp mot gjennomføring av et kommende forskriftskrav fra miljøvernmyndighetene om oppsamlingskummer rundt tankene.
Mitt generelle inntrykk er at selskapenes omlegginger av drivstoffdistribusjonen gjennomføres i tett dialog med representanter for de kystsamfunnene som berøres og at selskapene arbeider aktivt med å finne alternativer til anlegg som nedlegges. Det skjer bl.a. gjennom tilbud om overføring av anlegg til selvstendige forhandlere og lokale aktører. I Svolvær har SFR Norge innledet samtaler med K. Paulsen & Sønner om overtakelse av Osan tankanlegg.
Jeg er opptatt av å opprettholde levende og allsidige kystsamfunn. Men ut fra den informasjonen mitt departement har innhentet kan jeg ikke se annet enn at forsyningssikkerheten for befolkningen i kystsamfunnene fremdeles synes ivaretatt, selv om antallet tank-/bunkersanlegg over tid er noe redusert.
Mitt departement følger situasjonen fremover.