Skriftlig spørsmål fra Jan Tore Sanner (H) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:584 (2011-2012)
Innlevert: 09.01.2012
Sendt: 09.01.2012
Besvart: 16.01.2012 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Jan Tore Sanner (H)

Spørsmål

Jan Tore Sanner (H): Vil statsråden vurdere å lempe noe på kravene til løyve ved transport som et ledd i frivillig arbeid?

Begrunnelse

Jeg er gjort kjent med at det stilles krav om løyve for personer som tilbyr transport som et ledd i frivillig arbeid, dersom vedkommende mottar vederlag for utgifter til transporten. Krav om løyve kan være viktig for å ivareta sikkerhet og likeverdige konkurransevilkår i transportsektoren. Samtidig kan slike krav virke unødvendig byråkratiserende, f.eks. når pensjonister tilbyr andre pensjonister skyss til en handletur. Det er viktig å legge til rette for frivillig arbeid, som blant annet gir mange mennesker mulighet for å delta i sosialt liv og andre aktiviteter.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Etter dagens yrkestransportlovgivning kreves det løyve for den som skal drive person- transport mot vederlag. Som det nevnes i begrunnelsen for spørsmålet, er krav om løyve viktig for å ivareta sikkerhet og likeverdige konkurransevilkår i transport- sektoren.

La meg først kort gjengi sentrale regler som gjelder for løyve i dag: For at person- transport skal komme inn under løyveplikten, må transporten drives mot vederlag. Ved transport som utføres vederlagsfritt kreves ikke løyve. Det er heller ikke krav om løyve når man utfører sporadisk transport av personer selv om det da tas vederlag for transporten. Det kan og nevnes at yrkestransportloven åpner for at ansatte i offentlige eller offentlig godkjente institusjoner innen helse- eller omsorgssektoren kan utføre persontransport med personbil dersom transporten fremstår som et naturlig ledd i den ansattes arbeidsoppgaver. Dette under forutsetning av at transporten fremstår som en underordnet funksjon og vederlaget begrenses oppad til statens satser for kilometer- godtgjørelse.

Dersom man utfører regelmessig transport av personer mot vederlag, vil det på den annen side kreves løyve selv om vederlaget er av beskjeden størrelse, og kanskje ikke en gang tar sikte på å dekke kostnadene for transporten.

Jeg er enig med stortingsrepresentant Sanner i at det er viktig å legge til rette for frivillig arbeid. I den grad virksomheten til frivillige organisasjoner for eksempel kan komme i konflikt med løyvebestemmelsene, er det viktig å trekke rimelige grenser for de frivillige organisasjoner sin virksomhet opp mot den profesjonelle transportnæringen. En stor del av den transporten som utføres av frivillige ville ikke funnet sted dersom brukerne hadde måttet benytte drosje eller turvogn med de kostnader det ville ha ført med seg.

Jeg vil nevne at departementet høsten 2011, etter søknad fra Nesbyen Frivillighets- sentral, på visse vilkår har innvilget et tidsavgrenset løyvefritak på to år for å kunne kjøre eldre og funksjonshemmede til og fra frivillighetssentralen, turkjøring av funksjonshemmede m.v. Departementet vurderer for tiden diverse endringer i yrketransportloven. I dette arbeidet inngår også spørsmålet om transport i regi av frivillighetssentraler generelt skal unntas fra kravet om løyve og nærmere vilkår for det.