Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:597 (2011-2012)
Innlevert: 10.01.2012
Sendt: 10.01.2012
Besvart: 17.01.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): En bruker hos Nav fyller ut meldekortene sine feil. Hun blir ikke gjort oppmerksom på dette før ved en tilfeldighet etter 3 år med feilskriving. Da har det allerede fått store økonomiske konsekvenser for vedkommende. Dette viser hvor viktig det er at både bruker og Nav-systemet snakker sammen, samt at hvis det er slik i flere saker fører dette til feilbruk av ressurser.
Mener statsråden at dette er riktig bruk av ressurser i Nav, og eventuelt hva mener statsråden kan gjøres for å hindre slike situasjoner?

Begrunnelse

En person er uheldig og krysser av feil på meldekortene sine til Nav. Dette skjer for 6 år siden. Og grunnen er for dårlig informasjon fra Nav om hvordan en skulle fylle ut meldekortene. Ganske så tilfeldig etter 3 år med feile avkrysninger ble brukeren klar over dette, men da var hun allerede blitt avkrevd et stort beløp som gjorde at hun fikk økonomiske problemer i lang tid. Hun klagde. Etter lang korrespondanse med Nav konkluderte Nav med at de ikke ville behandle klagen. Først da advokat tok fatt i det med vedtak i trygderetten, skal Nav vurdere saken på nytt.
Dette er ille, både for bruker og for Nav-systemet. Man går i lås og tiden går og er langt i fra medvirkende til løsninger for begge parter. Noe som skaper et vanskelig forhold for alle.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Departementet legger særlig vekt på at brukerne av Arbeids- og velferdsetatens tjenester skal møtes med relevant informasjon og at informasjonen skal være lett tilgjengelig.
I redegjørelsen som jeg har mottatt fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, pekes det på at etaten legger stor vekt på å gi god informasjon om innsending av meldekort. Dette gjelder både papirmeldekort og elektroniske meldekort. Det legges også vekt på at brukerne blir godt informert om hvordan de skal fylle ut meldekortene. Etter min vurdering er god og lett tilgjengelig veiledning et godt og riktig virkemiddel for korrekt utfylling av meldekort, slik at en unngår å bruke ressurser på oppretting av feil og behandling av klager.
Ved papirmeldekort er det en veiledning på baksiden av meldekortet om hvordan de skal fylles ut. I veiledningen er det også oppgitt telefonnummer som brukerne kan henvende seg til dersom de har spørsmål om utfyllingen. Ved elektroniske meldekort er det i nettløsningen lagt inn kontroller og hjelpetekster som gjør det lettere å fylle ut kortet riktig. For hvert skjermbilde får brukeren tilgang til hjelp for utfylling av meldekortet. Dersom brukeren likevel er i tvil om hvordan meldekortet skal fylles ut, oppfordres det til å ta kontakt med det lokale NAV-kontoret.
Alle mottakere av folketrygdytelser har plikt til å melde fra om forhold som kan være avgjørende for om en har rett til ytelsen eller for ytelsens størrelse. Mottakere av dagpenger og de fleste mottakere av arbeidsavklaringspenger skal gi nødvendige opplysninger via meldekortet. På denne måten sikres at Arbeids- og velferdsetaten får de opplysningene som er nødvendige for å kunne beregne riktig ytelse før utbetaling skjer.
I enkelte tilfeller vil etaten likevel utbetale ytelser med for høyt eller for lavt beløp, noe som synes å ha skjedd i denne saken. Det er selvsagt uheldig når dette skjer, og det er viktig at feil rettes opp så raskt som praktisk mulig. Folketrygdloven kapittel 22 har klare regler for hvordan slike saker skal behandles. Har Arbeids- og velferdsetaten gjort en feil som har medført utbetaling av for lavt beløp, skal feilen rettes og korrekt ytelse gis for hele perioden. Det skal beregnes renter av etterbetalingen.
Med utgangspunkt i opplysningene som foreligger i denne saken, er det vanskelig å vurdere hva som har skjedd i denne konkrete saken. På generell basis er det imidlertid mitt inntrykk at etaten har gode systemer for å gi informasjon om bruk av meldekort.