Skriftlig spørsmål fra Jan-Henrik Fredriksen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:600 (2011-2012)
Innlevert: 10.01.2012
Sendt: 10.01.2012
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 18.01.2012 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Jan-Henrik Fredriksen (FrP)

Spørsmål

Jan-Henrik Fredriksen (FrP): Det vesentligste i denne sak, dreier seg om grunneier og grunneiers rettigheter etter norsk lov. Det grunneier (Tjeldøya i Nordland) opplever i denne sak er at NN mister sin mulighet til å utvikle sin jordbrukseiendom. Dette til tross for at Tjeldsund kommune enstemmig gikk inn for reguleringsplan for grunneier. Èn reineier la inn protest, og stoppet prosjektet.
Grunneiers rettigheter og jordskifteretten blir satt til side, er dette i samsvar med Stortingets og lovens intensjoner?

Begrunnelse

Hvis det er slik at reindriftsloven skal stå over andre lover, som grunneiers eiendomsrett og jordskifteloven, og hindrer at det blir gitt anledning til å utvikle sin jordbrukseiendom, - enstemmig anbefalt av det lokale demokratiet gjennom Tjeldsund kommunestyre, så er det noen prinsipielle sider i denne sak som må belyses.
Har virkelig Stortinget/lovgiver ment at grunneiere i Norge skal være uten rettigheter til fordel for reindrifta og reindriftsloven.
Vi forholder oss i denne sak til Nordland fylke. ILO konvensjon 169 som her er blitt anvendt for å styrke reineiers side, kan det stilles store spørsmål ved.
Kravet til å oppfylle det særnorske begrepet urfolk og urfolksrettigheter er ensbetydende med at man som innfødt slekt eller som stamme oppholdt seg innenfor rikets grenser ved grensedragningen med Sverige i 1751. Dette er ikke tilfelle i denne sak. Reindrift og utøvelse av næringen var ikke tilstedeværende på Tjeldøya ved grensedragningen. Dokumentasjon fra Landbruksdepartementet viser at det ikke var reindrift i ordnende former på Tjeldøya før 1960 tallet. Det kan derfor stilles mange spørsmål rundt begrepet "alders tids bruk".
Samtidig så er det en sannhet at for både Nordland og store deler av Troms så var dette i privat eie både lenge før grensedragningen ble gjort, - og lenge etter grensedragningen. M.a.o. så var eiendomsforholdene avklart.
Når jeg nevner at dette er prinsipielt, så vil ikke minst det juridiske i svaret til departementet avklare om dette vil ha betydning for fremtidige kommunale arealplaner, som ikke minst er juridisk bindene for kommunen. Det er også merkverdig at vi i et demokrati, setter til side demokratiske vedtak fattet av et kommunestyre. Til slutt ønsker jeg å få svar på om dette er i samsvar med eller bryter FNs diskrimineringslov. For øvrig en lov som ikke kan feiltolkes.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Saken det her vises til er en innsigelsessak som ble avgjort i Miljøverndepartementet i april 2006. Innsigelsen til kommuneplanens arealdel var reist av områdestyret for reindrift. I departementets vedtak ble innsigelsen tatt delvis til følge, ved at tre av områdene ble godkjent til hytteutvikling slik kommunen ønsket, mens to av områdene ble avsatt til Landbruks-, natur- og friluftområde i tråd med reindriftens ønsker. Sistnevnte områder er viktige høst-, vinter- og vårbeiter, og er også flyttlei for reinen i følge Landbruks- og matdepartementets faglige uttalelse i saken. Ønsket fra kommunen var at disse områdene skulle utvikles til hyttefelt. I spørsmålet vises det til at saken gjaldt en reguleringsplan, men riktig her er at innsigelsen var rettet mot kommuneplanens arealdel.

Etter plan- og bygningsloven av 1985, som gjaldt på tidspunktet da vedtaket ble fattet i Miljøverndepartementet, skal departementet etter § 20-5 femte ledd behandle planen. I dette ligger at det skal foretas en avveining mellom de ulike interessene i saken. I denne konkrete saken gjaldt det en avveining mellom Tjeldsund kommunes interesser i å få utviklet ulike områder til blant annet hytter, og reindriftens behov for beiteområder samt flyttlei. Miljøverndepartementet godkjente kommuneplanen, med unntak av to områder med innsigelse fra reindriften, som skulle avsettes som Landbruks-, natur- og friluftsområder i planen. I de øvrige tre områdene reindriften hadde innsigelse til, ble innsigelsene ikke tatt til følge og hytteområdene ble tatt inn i planen i tråd med kommunens vedtak. Vedtaket ble truffet etter at Landbruks- og matdepartementet hadde avgitt en faglig uttalelse i saken. Miljøverndepartementet valgte å imøtekomme kommunen på ett område mer enn hva Landbruks- og matdepartementet anbefalte.

Departementet behandlet saken på en måte som ivaretar flere interesser og etter en grundig avveining av de faktiske forholdene, i tråd med intensjonene i plan- og bygningsloven. I saken fra Tjeldsund kommune ble reindriftens interesser veid opp mot kommunens ønsker om å legge ut hytteområder. Begge parter endte opp med å få medhold i deler av deres ønsker.