Begrunnelse

Hvis det er slik at reindriftsloven skal stå over andre lover, som grunneiers eiendomsrett og jordskifteloven, og hindrer at det blir gitt anledning til å utvikle sin jordbrukseiendom, - enstemmig anbefalt av det lokale demokratiet gjennom Tjeldsund kommunestyre, så er det noen prinsipielle sider i denne sak som må belyses.
Har virkelig Stortinget/lovgiver ment at grunneiere i Norge skal være uten rettigheter til fordel for reindrifta og reindriftsloven.
Vi forholder oss i denne sak til Nordland fylke. ILO konvensjon 169 som her er blitt anvendt for å styrke reineiers side, kan det stilles store spørsmål ved.
Kravet til å oppfylle det særnorske begrepet urfolk og urfolksrettigheter er ensbetydende med at man som innfødt slekt eller som stamme oppholdt seg innenfor rikets grenser ved grensedragningen med Sverige i 1751. Dette er ikke tilfelle i denne sak. Reindrift og utøvelse av næringen var ikke tilstedeværende på Tjeldøya ved grensedragningen. Dokumentasjon fra Landbruksdepartementet viser at det ikke var reindrift i ordnende former på Tjeldøya før 1960 tallet. Det kan derfor stilles mange spørsmål rundt begrepet "alders tids bruk".
Samtidig så er det en sannhet at for både Nordland og store deler av Troms så var dette i privat eie både lenge før grensedragningen ble gjort, - og lenge etter grensedragningen. M.a.o. så var eiendomsforholdene avklart.
Når jeg nevner at dette er prinsipielt, så vil ikke minst det juridiske i svaret til departementet avklare om dette vil ha betydning for fremtidige kommunale arealplaner, som ikke minst er juridisk bindene for kommunen. Det er også merkverdig at vi i et demokrati, setter til side demokratiske vedtak fattet av et kommunestyre. Til slutt ønsker jeg å få svar på om dette er i samsvar med eller bryter FNs diskrimineringslov. For øvrig en lov som ikke kan feiltolkes.