Skriftlig spørsmål fra Per Sandberg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:603 (2011-2012)
Innlevert: 10.01.2012
Sendt: 11.01.2012
Besvart: 17.01.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Per Sandberg (FrP)

Spørsmål

Per Sandberg (FrP): Hva skal til for å miste sikkerhetsklarering som politimann etter utenlandsoppdrag når Spesialenheten for politisaker ikke finner at det foreligger straffbare forhold?

Begrunnelse

Bergens Tidende slo opp en sak 30. desember i fjor om en politimann som mistet sikkerhetsklarering etter å ha uttalt seg til pressen. Politimannen fikk sin karriere i politiet ødelagt som følge av manglende sikkerhetsklarering og sto uten mulighet for ytterligere oppdrag utenlands. Tilbakekallelsen av sikkerhetsklareringen skjedde til tross for at Spesialenheten for politisaker henla straffesaken mot han og således ikke fant noe å kritisere politimannen for.
Det fremstår også som merkelig at Politidirektoratet suspenderte sikkerhetsklareringen frem til avgjørelse fra Spesialenheten forelå, for deretter å trekke den tilbake etter en negativ påtaleavgjørelse.
Etter min oppfatning har politimannen i denne saken stilt legitime spørsmål ved organiseringen og forholdet mellom polisiære og militære oppgaver i utenlandstjeneste.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Saken det blir vist til i representantens spørsmål er en sak hvor klareringsavgjørelse er fattet av Politidirektoratet og hvor en klage over vedtaket for tiden ligger til behandling i Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Jeg kan ikke gå inn på enkeltheter i denne.
Når det gjelder klareringsavgjørelser generelt, viser jeg til sikkerhetsloven § 21 hvor det blant annet fremgår at en sikkerhetsklarering skal bare gis eller opprettholdes dersom det ikke foreligger tvil om vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet. Ved avgjørelse om sikkerhetsmessig skikkethet skal en vurdere vedkommendes pålitelighet, lojalitet og sunne dømmekraft i forhold til behandling av skjermingsverdig informasjon.
Av samme bestemmelse fremgår det også at avgjørelser i klareringssaker skal baseres på en konkret og individuell vurdering av de foreliggende opplysninger. Det fremgår videre at klareringssaken skal være så godt opplyst som mulig før klareringsavgjørelse fattes. Av bestemmelsen fremgår det også at sikkerhetssamtale skal gjennomføres der dette ikke ansees som åpenbart unødvendig.