Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:619 (2011-2012)
Innlevert: 12.01.2012
Sendt: 13.01.2012
Besvart: 18.01.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hva mener justisministeren med at foreldelseskravet på 20 år ”gjelder normalt ikke” dersom skadelidte var under 18 år, og hva mener justisministeren er normalt og ikke normalt hensett til hva lov om foreldelse § 9 sier?

Begrunnelse

I statsrådens svar nr. 15:499 (2011-2012) vedrørende at barnehjemsbarn som er påført posttraumatiske stresskader skal kunne reise krav om voldsoffererstatning uten hensyn til foreldelse, i tråd med Stortingets retningslinjer, står det blant annet:

”Psykiske skader kan gjøre at den skadelidte ikke får tilstrekkelig kunnskap om skaden før lenge etter at den erstatningsbetingende handlingen opphørte. Kravet foreldes likevel senest 20 år etter at den skadevoldende handlingen opphørte. Denne 20 årsfristen gjelder normalt ikke for de tilfellene hvor skadelidte var under 18 år da den skadevoldende handlingen skjedde”.

Foreldelsesloven synes å være klar på dette punkt, jf § 9 nr. 2 bokstav a, annet alternativ.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Stortingsrepresentanten viser til at det i brev 6. januar 2012 med svar på spørsmål nr. 499 fremkommer at 20-årsfristen i foreldelsesloven § 9 nr. 2 «normalt ikke» gjelder hvor skadelidte var under 18 år da den skadevoldende handlingen skjedde.
Foreldelsesloven § 9 nr. 2 lyder:

«Kravet foreldes likevel seinest 20 år etter at den skadegjørende handling eller annet ansvarsgrunnlag opphørte. Dette gjelder likevel ikke ved personskade, dersom
(a) skaden er voldt i ervervsvirksomhet eller dermed likestilt virksomhet, eller er voldt mens skadelidte er under 18 år, og
(b) den ansvarlige, eller noen denne hefter for, før opphøret av det skadegjørende forhold kjente eller burde kjenne til at dette kunne medføre fare for liv eller alvorlig helseskade.»

Som det fremkommer av bestemmelsen, er det et krav for at 20 årsfristen ikke skal komme til anvendelse, at vilkårene i både bokstav a og bokstav b er oppfylt, jf. Ot.prp. nr. 23 (2006-2007) side 74.
I de aktuelle ansvarssituasjonene er det grunn til å tro at vilkåret i bokstav b normalt vil være oppfylt, i tillegg til annet alternativ i bokstav a. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det kan oppstå tilfeller hvor vilkåret i bokstav b ikke er oppfylt, og da vil 20 års-fristen gjelde.