Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:628 (2011-2012)
Innlevert: 13.01.2012
Sendt: 16.01.2012
Besvart: 20.01.2012 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): Av rovviltforliket fra sommeren 2011 går det klart fram at bestandet av jerv og gaupe er langt over bestandsmålene. Stortinget er klare på at bestandet skal ned samtidig som dette skal forvaltes av de regionale rovviltnemndene.
Hvilke endringer har statsråden foretatt i instruksene til de regionale rovviltnemndene som vil gjøre at de nasjonale målsettingene kan oppnås?

Begrunnelse

Pkt 2.1.7 lyder "Bestandsnivået for jerv og gaupe er etter rovviltforliket i 2004 på henholdsvis 39 og 65 årlige ynglinger. Antallet ynglinger av jerv og gaupe har de siste årene ligget betydelig over bestandsmålet. Rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at antallet ynglinger holdes så nær bestandsmålet som mulig, og forvaltningen iverksetter de tiltak som er nødvendig i tråd med teksten nedenfor".
Forvaltningen skal være regional, men det er et statlig overordnet ansvar å sørge for at man ikke ender på bestander som er betydelig høyere enn den nasjonale målsetting. De instruksene som gjaldt fram til 2011 medførte at vi kom vesentlig over den nasjonale målsettingen, og det synes derfor åpenbart å være nødvendig med endringer i de nasjonale styringssignalene til de regionale rovviltnemndene for at man skal nærme seg stortingets målsettinger.
Disse instruksene må også forholde seg til at rovviltforliket sier at man skal "så nær som mulig" de nasjonale målsettingene. Målsettingene er altså ikke verken minimums- eller maksimumstall for enkeltår, men må oppfattes slik at bestandet må kunne svinge litt både over og under disse målene.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: De regionale rovviltnemndene har i oppgave å forvalte bestandene av gaupe og jerv så nær de fastsatte bestandsmål som mulig. Også tidligere år har ambisjonen vært at bestandene skal forvaltes på en best mulig presis måte i tråd med de fastsatte bestandsmålene. Rovviltnemndenes høye uttak av gaupe de senere år har gitt en betydelig bestandsnedgang, noe som vises tydelig gjennom siste rapport om bestandsstatus for gaupe i Norge og i de ulike forvaltningsregionene for rovvilt. Faglige vurderinger tyder på at vi nå har en gaupebestand før jakt denne vinteren som ligger nær bestandsmålet om 65 årlige ynglinger av gaupe i Norge. Dette sannsynliggjøres også gjennom et nylig utviklet prognoseverktøy fra Norsk Institutt for Naturforskning. Utfordringen nå fremover blir å forvalte gaupebestanden mer stabilt slik at vi i større grad kan unngå de store svingningene vi har erfart det siste tiåret. Kvotejakt på gaupe fungerer svært effektivt, og i tråd med rovviltforliket skal dette også være hovedvirkemiddelet for å regulere gaupebestanden i tiden fremover.

I tråd med rovviltforliket er det fortsatt en målsetting om at lisensfelling for alminnelige jegere skal være hovedvirkemiddelet for å regulere jervebestanden. Per i dag fungerer ikke lisensfelling av jerv like effektivt som kvotejakt på gaupe, og det kan være flere årsaker til dette. I tråd med rovviltforliket satser jeg videre på utvikling av et godt opplærings- og kurstilbud med sikte på å øke effektiviteten i lisensfellingen av jerv. Inntil lisensfelling av jerv fungerer mer tilfredsstillende vil det bli gjennomført ekstraordinære uttak av jerv. I tråd med rovviltforliket har Direktoratet for naturforvaltning fra og med inneværende sesong endret formen på slike uttak ved at det så langt det er mulig skjer i lisensfellingsperioden. Dette for å redusere antall hiuttak i yngleperioden etter at lisensfellingsperioden avsluttes 15. februar.