Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:640 (2011-2012)
Innlevert: 16.01.2012
Sendt: 16.01.2012
Besvart: 20.01.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Det har i den siste tiden vært ulike signaler mht mulig innføring av avgift/skatt på finansielle transaksjoner. Med bakgrunn i mange EU-lands store gjeld, har enkelte EU-aktører argumentert for innføring av skatt på finansielle transaksjoner i EU. Argumentet har vært at finanssektoren bør i større grad være med å bidra finansielt.
Deler regjeringen et slikt syn, og vil regjeringen vurdere å innføre en slik skatt/avgift (aktivitetsskatt) enten alene eller sammen med andre land?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: I etterkant av finanskrisen har Europakommisjonen utredet både en transaksjonsskatt og en aktivitetsskatt for finanssektoren. Kommisjonen la 28. september 2011 fram forslag til en felles EU-skatt på finansielle transaksjoner. Forslaget om transaksjonsskatt innebærer at arbeidet med en aktivitetsskatt inntil videre har kommet i bakgrunnen. Jeg forstår spørsmålet fra stortingsrepresentant Tybring-Gjedde slik at det viser til forslaget om en transaksjonsskatt.

Som blant annet diskusjonen i EU illustrerer, er Norge ikke alene om å vurdere beskatningen av finansielle tjenester. Finanskrisen har aktualisert spørsmålet om hvordan finanssektoren bør beskattes, men dette er ikke en ny diskusjon. Det er heller ikke bare én diskusjon, men har minst tre hovedspor: Kan skattesystemet bidra til å stabilisere finansmarkedene? Hvordan bøte på at finanssektoren er unntatt fra merverdiavgift? Bør finansnæringen bidra til å betale samfunnets kostnader ved finanskriser, og eventuelt hvordan?

Kommisjonen gir flere begrunnelser for sitt forslag om en felles EU-skatt på finansielle transaksjoner. Harmoniserte regler og minstesatser kan hindre fragmentering av det indre markedet for finansielle tjenester. Videre ønsker Kommisjonen at finanssektoren skal gi et rimelig bidrag til å finansiere kostnadene av finanskrisen. Styrking av både fellesbudsjettet i EU og medlemslandenes budsjetter er også et viktig motiv. For øvrig krever beslutninger på skatteområdet at medlemslandene kommer fram til enighet.

Norge arbeider, sammen med andre land, for en internasjonal valutaavgift til inntekt for globale fellesgoder, utvikling og klima. En forutsetning for å innføre en slik avgift er bred internasjonal støtte og at toneangivende land slutter seg til. Kommisjonens forslag er noe forskjellig fra en internasjonal valutaavgift for finansiering av globale fellesgoder – ikke bare fordi skatteområdet er avgrenset til EU-landene – men blant annet også fordi provenyet er ment å dekke finansieringsbehov i EU og medlemslandene.

Skattesystemet faller utenfor EØS-avtalen. Et eventuelt direktiv om transaksjonsskatt for finansielle tjenester kan likevel få betydning for Norge. Regjeringen vil blant annet derfor nøye følge utviklingen av det videre arbeidet i EU med skattlegging av finansielle tjenester.

Regjeringens vurdering av mulige endringer i beskatningen av finanssektoren tar utgangspunkt i finanskriseutvalgets innstilling, jf. NOU 2011: 1 Bedre rustet mot finanskriser, og høringsuttalelsene til denne. Utvalget foreslo å utrede henholdsvis en aktivitetsskatt og en stabilitetsavgift for finanssektoren. Hensikten med aktivitetsskatt er blant annet å bøte på at finansielle tjenester er unntatt merverdiavgift, mens formålet med en stabilitetsavgift kan være å korrigere finansinstitusjonenes atferd og å finansiere tiltak rettet mot finansiell ustabilitet, for eksempel krisefond. Finanskriseutvalget vurderte ikke en avgift på finansielle transaksjoner, men omtalte arbeid i FN-regi for finansiering av globale fellesgoder som bistand og klima.

Finansdepartementet har, som varslet i statsbudsjettet for 2012, satt i gang et internt arbeid for å se nærmere på finanskriseutvalgets forslag om nye skatter og avgifter. Regjeringens konklusjoner sammen med eventuelle forslag vil bli forelagt Stortinget på ordinær måte.