Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:643 (2011-2012) Innlevert: 17.01.2012 Sendt: 17.01.2012 Besvart: 24.01.2012 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland
Laila Reiertsen (FrP): Jeg har blitt gjort kjent med et tilfelle der en legestudent pga. endrede regler underveis i legestudiet i EU, måtte avslutte etter 3 år. Disse tre årene er godkjent av norske utdanningsmyndigheter. Grunnet regelendringene i EU kan han ikke fortsette der, men han kan altså i utgangspunktet gå rett inn i det norske legestudiet. Dessverre er inntaksregler svært stivbente, og han får ikke plass på legestudiet for å få fullført sin utdannelse. Vi vet at det er legemangel i Norge, og at det er ledig kapasitet på studiet.Vil statsråden vurdere dagens regelsystem, og gjøre dette mer fleksibelt, for å få en best mulig ressursutnyttelse, både menneskelig og økonomisk, som igjen vil føre til at norske studenter som har studert i utlandet kan få en mulighet til å fullføre sin utdannelse i Norge slik at vi faktisk kan dekke den legemangelen som det sies at vi ikke har?
Tora Aasland: Spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 643 (2011-2012) om fleksibilitet i inntaksreglementet på medisinstudiet med hensyn til å bedre muligheten for å kunne avslutte i Norge et studium som er påbegynt i et EU-land.Jeg viser til spørsmål til skriftlig besvarelse der stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen tar opp spørsmål knyttet til gjeldende regelverk for medisinstudier i EU, opptak til høyere utdanning og mulighetene for overgang mellom utenlandsk og norsk medisinutdanning. Utgangspunktet er en konkret sak som hun er gjort kjent med. Jeg viser til at medisinutdanningen i EU/EØS-området er harmonisert og reguleres av direktiv 2005/36/EF om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Direktivet bygger på direktiv 93/16/EØF. Det har ikke vært endringer i innholdet i kravene til medisinutdanningen i EU de siste årene. Kunnskapsdepartementet fastsetter med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr 15 Om universiteter og høyskoler (uhl), forskrift om opptak til høyere utdanning (opptaksforskriften). Opptaksforskriften gjelder for opptak til grunnutdanninger, det vil si utdanninger som bygger på videregående opplæring. Den gjelder ikke ved innpassing etter første studieår. For slike opptak er det institusjonene selv som har fullmakt til å fastsette regler. Det er altså opp det enkelte universitet som tilbyr medisin å fastsette retningslinjer for innpassing av tidligere studier. De medisinske fakultetene ved de fire universitetene som tilbyr medisinutdanning i Norge har opplyst at de hvert år får mange henvendelser fra studenter i utlandet som ønsker overføring til Norge. I de senere årene har imidlertid kapasiteten i Norge vært fullt utnyttet. Basert på institusjonenes erfaringer tilbys det opptak til grunnutdanningene i Norge til flere søkere enn det man forventer vil fullføre (overbooking). Det innebærer at selv om noen slutter så gir det ikke nødvendigvis ledig studieplass. Siden medisin er et seksårig fulltidsstudium, vil det dessuten alltid være noen som av ulike årsaker får permisjon, og noen som kommer tilbake etter permisjon, og som av den grunn går inn i andre kull enn de opprinnelig er tatt opp til. Det kan derfor unntaksvis forekomme at det er en ledig studieplass i et kortere tidsrom, men denne besettes snart av en student som har vært i permisjon.Harmoniserte utdanninger betyr ikke at de er likt bygd opp. Det å ta opp en student til for eksempel tredje året av en utdanning, forutsetter både at det er ledig studieplass og at den utdanningen studenten allerede har tatt ved et annet universitet kan innpasses i det aktuelle studieløpet. Dette er vilkår som det enkelte universitet selv kjenner til og derfor må vurdere. Departementet har ingen mulighet til å instruere lærestedene om å ta opp bestemte studenter som for eksempel har startet sine studier ved et utenlandsk lærested.De medisinske fakultetene har opplyst at søkere som er, eller har vært, studenter ved utenlandske læresteder, og som ønsker overgang og innpassing av tidligere studier, i de seneste årene har vært henvist til å søke om opptak gjennom Samordna opptak (SO). Dersom søkeren tilbys en studieplass, vil lærestedet kunne gi fritak for de elementene av studiet som søkeren kan dokumentere at denne har bestått gjennom sine studier ved et annet lærested, jf. § 49 i uhl.Medisin er et studium med stor konkurranse om studieplassene. Det er derfor mange som hvert år velger å studere medisin i utlandet, noen fordi de ønsker å studere i utlandet, andre fordi de ikke kommer inn i Norge. Jeg har full tillit til at de medisinske fakultetene foretar de faglige vurderingene på en god måte. Jeg kan derfor ikke se at det er grunn til å endre gjeldende regelverk for å imøtekomme krav fra enkelte studenter som har påbegynt sine medisinstudier ved institusjoner i utlandet og som av ulike grunner ønsker å fullføre medisinstudier i Norge. Spørsmål om hvorvidt det er legemangel i Norge, forutsetter jeg at helseministeren eventuelt vil kunne besvare.