Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:648 (2011-2012)
Innlevert: 17.01.2012
Sendt: 18.01.2012
Besvart: 27.01.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Skatt Øst har informert om at Norge ikke lengre yter mva-refusjon til utenlandske transportører som har direktetransporter fra utlandet til mottaker i Norge. Dette kan medføre tilsvarende mottiltak mot norske transportbedrifter i utlandet. Vi vet at flere land ikke gir mva-refusjon til norske selskap grunnet høye grenser og unntak for refusjoner.
Vil statsråden bidra til en ny vurdering av disse sakene, og ha dialog med andre land, slik at norske og utenlandske bedrifter likestilles om mva-refusjoner?

Begrunnelse

Den endrede ordningen vil ventelig skape store utfordringer for norsk næringsliv som søker refusjon i EU-land. De fleste land stiller krav om gjensidighet. Det er flere norske bedrifter som har millionbeløp utestående i ulike EU-land.
Dette kan få store konsekvenser for norske bedrifter som i dag søker refusjon fra de EU-land som stiller krav til gjensidighet.
Utenlandsk merverdiavgift kan ikke føres til fradrag i omsetningsoppgaven i Norge, men må i stedet søkes refundert i det landet merverdiavgiften er betalt. Hvis refusjon da nektes blir den utenlandske merverdiavgiften en endelig kostnad for den næringsdrivende, og omvendt for utenlandske transportører til Norge. Dette er vel i strid med prinsippet om merverdiavgiften der det er sluttkunden som skal betale avgiften.
Jeg har videre fått opplyst at finansdepartementet gjennom flere år har fått rapportert inn områder der næringslivet i Norge diskrimineres av enkelte land. Dette gjelder bl.a. Tyskland og Tsjekkia der norske transportører ikke får refundert mva på drivstoff. Dette er ikke en uvesentlig konkurranseulempe. Noen land har også satt en kunstig høy grense for å få momsrefusjon, mens andre ikke gir refusjon for overnattingstjenester.
Jeg har fått informasjon om at Skatt øst også mener endringen i regelverket skal ha tilbakevirkende kraft for aktører innen transport som i god tro har unnlatt å registrere seg i Norge som følge av en etablert refusjonsordning. Jeg viser her bl.a. til side 470 i Merverdiavgiftshåndboken 7.utg 2011, hvor Skattedirektoratet skriver at de ”som her i landet utelukkende driver transport til og fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet, plikter ikke å la seg registrere i avgiftsmanntallet, jf R 45 av 15. juni 1977 pkt. B og SKD 16/03. Etter de alminnelige regler vil disse næringsdrivende kunne søke refusjon av inngående avgift etter merverdiavgiftsloven § 10-1.”
Endringen skaper videre en rekke praktiske problemer og usikkerhet rundt avgrensninger. De store aktørene vil ikke ha problemer med å påvise omsetning som overstiger kravet, mens små transportselskap, som er registrert for moms i sitt eget hjemland, vil ha en direkte konkurranseulempe i forhold til de store. Man kan spørre seg om dette er i tråd med prinsippet om fri konkurranse.
På denne bakgrunn ber jeg om at finansministeren viser vilje til å finne en løsning som ivaretar norske bedrifters interesser i utlandet.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Jeg er opptatt av å legge til rette for gode rammevilkår for norske næringsdrivende som omsetter varer og tjenester i utlandet. Nedenfor vil jeg redegjøre for det aktuelle merverdiavgiftsregelverket og hvilke områder jeg vil ha fokus på eventuelt å følge opp.
Ved handel over landegrensene er det en generell målsetning at samme tjeneste ikke avgiftsbelegges i to land samtidig som tjenesten ikke blir avgiftsfri både i Norge og i det land tjenesteyteren er hjemmehørende.
Næringsdrivende som har omsetning mv. over 50 000 kroner i en periode på tolv måneder, skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1. Det er kun næringsdrivende som er eller skulle vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret (avgiftssubjekter) som skal beregne og innbetale merverdiavgift. Videre er det kun registrerte næringsdrivende som har rett til fradrag for inngående merverdiavgift.
Transport i merverdiavgiftsområdet er i utgangspunktet en avgiftspliktig tjeneste, jf. merverdiavgiftsloven § 3-1. Dette gjelder uavhengig av om tjenesten utføres av norsk eller utenlandsk transportør. I hvilken grad utenlandske næringsdrivende kan utføre oppdrag i Norge reguleres av lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy (yrkestransportlova) og tilhørende forskrift. Regelverket hører inn under Samferdselsdepartementets ansvarsområde.
I merverdiavgiftsloven kapittel 6 er det fastsatt fritak for merverdiavgift for enkelte tilfeller av innenlandsk omsetning mv. Fritakene omtales gjerne som avgiftslegging med nullsats. Virksomheter som omsetter varer og tjenester som er fritatt er avgiftspliktige, men skal ikke beregne utgående merverdiavgift av omsetningen. Samtidig har virksomheten full fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i virksomheten.
Transporttjenester er fritatt for merverdiavgift dersom transporten skjer direkte til eller fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet, dvs. når det er sluttet en avtale om sammenhengende transport fra et sted i merverdiavgiftsområdet til sted utenfor merverdiavgiftsområdet eller omvendt, jf. merverdiavgiftsloven § 6-28. Ved vurderingen av om omsetningsgrensen i merverdiavgiftsloven § 2-1 er passert regnes både avgiftspliktig og fritatt omsetning.
Med hjemmel i forskrift nr. 71 til merverdiavgiftsloven 1969 (forskrift 31. mars 1977) fastsatte Skattedirektoratet at utenlandske næringsdrivende som utelukkende utfører avgiftsfri direkte transport, kunne velge ikke å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. Inngående merverdiavgift kunne da ikke fradragsføres, men kunne søkes refundert etter den alminnelige refusjonsordningen for utenlandske næringsdrivende, jf. merverdiavgiftsloven 1969 § 26a, videreført i merverdiavgiftsloven 2009 § 10-1.
Adgangen til å unnlate registrering for utenlandske transportører er ikke videreført under merverdiavgiftsloven 2009 (i kraft 1. januar 2010). Bakgrunnen for dette er at prinsipielt sett bør merverdiavgiftsregelverket gjelde likt for alle næringsdrivende, dvs. at det ikke bør være ordninger som kun gjelder enkelte næringsdrivende eller enkelte grupper med mindre gode grunner taler for det.
Som det framgår ovenfor har det altså ikke skjedd endringer i regelverket om refusjon av merverdiavgift for utenlandske næringsdrivende. Det er muligheten for utenlandske næringsdrivende (som utelukkende driver avgiftsfri direkte transport) til ikke å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret som ikke lenger foreligger.
Departementet har bedt om Skattedirektoratets tilbakemelding dersom direktoratet mener det er et reelt behov for å gjeninnføre særordningen for transportbransjen. Departementet har foreløpig ikke mottatt tilbakemelding om at det er et slikt behov, men dette er noe departementet vil ha til løpende vurdering.
Adgangen for utenlandske transportører til å unnlate registrering i Merverdiavgiftsregistret falt som nevnt bort 1. januar 2010. Dersom de alminnelige vilkår for registrering er til stede, skal dermed den utenlandsk næringsdrivende registreres med virkning fra dette tidspunktet. Dersom vilkårene for registrering ikke er oppfylt, kan den utenlandske næringsdrivende søke om refusjon etter merverdiavgiftsloven § 10-1.
Bestemmelsen i § 10-4 fjerde ledd gir hjemmel for departementet til å gi forskrift om at refusjonen er betinget av at søkerens hjemland yter tilsvarende refusjon til næringsdrivende i merverdiavgiftsområdet. Det samme gjelder for refusjon av merverdiavgift på varer og tjenester til bruk for lastebiler registrert eller hjemmehørende utenfor merverdiavgiftsområdet når lastebilene brukes i transport til eller fra merverdiavgiftsområdet. Departementet har ikke stilt krav om slik gjensidighet. Departementet er imidlertid klar over at norske næringsdrivende i enkelte tilfeller kan bli nektet refusjon av merverdiavgift i utlandet. Departementet vil undersøke dette nærmere.