Skriftlig spørsmål fra Gunnar Gundersen (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:665 (2011-2012)
Innlevert: 18.01.2012
Sendt: 19.01.2012
Besvart: 27.01.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Gunnar Gundersen (H)

Spørsmål

Gunnar Gundersen (H): I Innst. 213 S (2010-2011) vedtok Stortinget at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en vurdering av skattyters rettssikkerhet i et større perspektiv. Statsrådens brev til komiteen under behandlingen avslørte at han ikke så behovet, og i statsbudsjettet 2012 ble det kun vist til at departementet er i gang med en gjennomgang.
Hva er departementets tidsplan for arbeidet med en vurdering av skattyters rettssikkerhet i et større perspektiv?

Begrunnelse

Det har vært en aktiv debatt rundt skattyters rettssikkerhet på Dagens Næringslivs debattsider de siste ukene. Vi har fått en påminnelse om at det er utfordringer knyttet til skattyters rettigheter opp mot Skatteetaten. Det har sågar vært innlegg som hevder at Skatteetaten ikke lenger har "riktig skatt", men "maksimal skatt" som målsetting. Selv om disse påstandene er tilbakevist er det viktig at man får en grundig gjennomgang av utfordringene, og at Stortinget debatterer dem samlet.
Etter at Skatteunndragelsesutvalget trakk opp en rekke problemstillinger i februar 2009 har det vært behov for å gjøre noen avgrensninger mellom hensynet til statens behov for skatteinntekter, et rettferdig og effektivt byråkrati og privatpersoners behov for beskyttelse mot det som kan oppleves som overgrep fra staten.
I lys av dette gikk ved behandlingen av Dokument 8:17 S (2010-2011) samtlige av partiene på Stortinget inn for å be regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av skattyters rettssikkerhet i et større perspektiv.
I opposisjonens forslag lå det mer presise tidsrammer. Det er snart gått et år siden Stortinget behandlet denne saken, og det er på tide at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en oppfølging.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Rettssikkerhet i forvaltningen er tradisjonelt oppfattet som at den enkelte skal være beskyttet mot overgrep og vilkårlighet fra myndighetenes side, og at en skal ha mulighet til å forutberegne sin rettsstilling og forvare sine rettslige interesser. Et grunnleggende krav til forvaltningen er at den skal treffe avgjørelser på grunnlag av en forsvarlig saksbehandling. Rettssikkerheten for den enkelte kan derfor ivaretas ved betryggende regler for saksbehandling i forvaltningen.

Etter min oppfatning sikrer gjeldende regelverk og Skattetatens praksis en betryggende behandling av skattyterne.

I Innst. 213 S (2010-2011) til Dokument 8:17 S (2010-2011) om å bedre rettssikkerheten for skattyter, ba flertallet i finanskomiteen Regjeringen komme tilbake på en egnet måte med en vurdering av skattyters rettssikkerhet i et større perspektiv. Omtalen av tiltakene for å styrke skattyters rettigheter i Prop. 1 LS (2011-2012) er oppfølgingen av dette.

Som det fremgår av Prop. 1 LS (2011-2012) er Skatteetaten opptatt av kvalitet i alle deler av sitt arbeid. Hensynet til borgernes rettssikkerhet er svært sentralt. Brukerundersøkelser viser at de aller fleste skattytere er godt fornøyd med Skatteetatens servicenivå. Likevel arbeider Skatteetaten kontinuerlig med tiltak for å styrke servicenivået gjennom forbedring av saksbehandlingsrutiner.

I Prop. 1 LS vises det også til at det er en utfordring at regelverket knyttet til skatte- og avgiftsforvaltningen er oppdelt og lite samordnet. Departementet har derfor besluttet å gå gjennom forvaltningsreglene på Skatteetatens område, først og fremst skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, med sikte på å harmonisere disse. En slik gjennomgang vil omfatte temaer som opplysningsplikt for skatte- og avgiftspliktige, endring, kontrollbestemmelser, partsinnsyn, dekning av sakskostnader mv. Forvaltningsreglene for disse områdene bør samles i en egen skatteforvaltningslov. Dette vil gjøre regelverket mer oversiktlig og lettere å anvende både for skattyterne og Skatteetaten, og dermed styrke skattyternes rettssikkerhet.

En slik tilnærming gjør det mulig å behandle de grunnleggende rettssikkerhetsprinsippene på tvers av ulike skatte- og avgiftsarter. Det er derfor en sentral premiss for arbeidet at rettssikkerhetsprinsippene behandles samlet og grundig. En annen viktig premiss er å ivareta forenklingshensyn for næringslivet.

I arbeidet med en egen skatteforvaltningslov må denne balansen mellom forenkling og rettssikkerhet ivaretas.

Behovet for gjennomgang er større på enkelte områder, og departementet vil først se nærmere på kontrollreglene og klagereglene. Som et ledd i oppfølging av forslagene fra Skatteunndragelsesutvalget er departementet allerede i gang med en bred gjennomgang av kontrollreglene på skatte- og avgiftsområdet og tar sikte på å fremme forslag om endringer i disse i løpet av 2012.

En viktig del av skattyternes rettssikkerhet er knyttet til retten til å klage. Også klagerreglene bør i størst mulig grad samordnes på skatte- og avgiftsområdet. Gjennomgangen bør omfatte alle spørsmål knyttet til klagebehandlingen. Når kontroll- og klagereglene er vurdert med sikte på størst mulig grad av samordning, vil siste del av prosessen bestå i at man samler alle forvaltningsbestemmelsene for skatt og merverdiavgift i en egen skatteforvaltningslov.

Gjennomgangen av regelverket skissert ovenfor er omfattende og tidkrevende. Det er også viktig at temaene utredes i en systematisk riktig rekkefølge. Arbeidet har allerede startet opp i departementet, men en så stor regelverksomlegging som den som nå er igangsatt, vil det ta flere år å gjennomføre.

I Prop. 1 LS ble det derfor også pekt på forbedringstiltak som kan gjennomføres på kortere sikt og blant annet foreslått å se på muligheten for å gjeninnføre ileggelse av tilleggsskatt med en sats på 15 pst. og å oppheve bestemmelsen om at skattyteren i visse situasjoner kan miste klageretten. Disse forslagene ble sendt på høring 16. desember 2011 med høringsfrist 16. mars 2012. Departementet tar sikte på å fremme forslag om lovendringer om dette våren 2012. Departementet vil også løpende vurdere muligheter for andre regelverksforbedringer som kan skje parallelt med det store revisjonsarbeidet.