Bård Hoksrud (FrP): TA.no hadde 9. januar 2011 en sak om en ukrainsk kvinne som har barn med en nordmann, der barnet er norsk statsborger og hvor moren nå må reise ut av Norge for å søke om familiegjenforening. Dersom kvinnen hadde vært fra EU-landet Polen, kunne saken ha vært løst på en mer elegant måte.
Finnes det i dag ingen muligheter for at mor og barn kan være sammen i Norge under behandlingen av hennes søknad i UNE, dette for å minske den store belastningen det er for hele familien med å være ifra hverandre?
Begrunnelse
Fremskrittspartiet fremmet et komplett forslag til ny norsk utlendingslov i Innst. O. nr. 42 (2007-2008) da Stortinget behandlet regjeringens forslag til ny utlendingslov i Ot.prp. nr. 75 (2006-2007). FrPs utlendingslov la opp til en betydelig innstramning i familiegjenforeningspolitikken, etter modell av det Danmark hadde gjort noen år tidligere med 24-årsgrense, tilknytningskrav og økte krav til forsørgerevne. Utfordringene knyttet til familieinnvandring er imidlertid ikke like store for alle innvandrergrupper, og FrPs utlendingslov åpnet derfor for å gi unntak fra skjerpede krav til personer fra deler av verden der dette erfaringsmessig ikke vil være i strid med integreringspolitiske hensyn, for eksempel USA, Japan og Singapore. Norske myndigheter gjør allerede noe lignende når det gjelder visum og arbeidsinnvandring, der det er forskjellige regler ettersom hvor man kommer fra. Ukraina er et europeisk naboland med mange kulturelle fellestrekk med Norge, og det kan virke urimelig at folk fra dette landet skal være gjenstand for de samme reglene som grupper som er svært vanskelige å integrere i det norske samfunnet.