Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:698 (2011-2012)
Innlevert: 26.01.2012
Sendt: 26.01.2012
Besvart: 03.02.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Ser statsråden behov for endringer i arbeidsmiljøloven på bakgrunn av at dagens rettstilstand er uklar med hensyn til i hvilken grad varslingens innhold skal ilegges vekt ved vurderingen om rettsstridig gjengjeldelse har funnet sted?

Begrunnelse

01.01.07 trådte nye varslerbestemmelser i arbeidsmiljøloven i kraft. Formålet med nye lovbestemmelser var å legge forholdene bedre til rette for varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Det ble blant annet gitt lovforbud mot gjengjeldelse etter varsling slik det fremkommer i arbeidsmiljøloven § 2-5.
Per oktober 2011 har ting- og lagmannsrettene i Norge behandlet totalt 14 saker der saksøker hevder å ha blitt utsatt for ulovlig gjengjeldelse etter aml. § 2-5. Ingen saker er blitt prøvet for Høyesterett. Av de 14 rettskraftig dommene, 4 for tingrett og 10 for lagmannsrett, har retten funnet varslingene forsvarlig i 12 av sakene.
Dagens rettstilstand er uklar. I de 12 dommene, der det er varslet forsvarlig, har retten i varierende grad sett hen til varslingens innhold ved vurderingen om rettsstridig gjengjeldelse har funnet sted. I henhold til lovens forarbeider kreves årsakssammenheng mellom varsling og arbeidsgivers rettsstridige disposisjon. I vurderingen om mulig årsakssammenheng skal en bl.a. se hen til hvilken tidsnærhet det er mellom varsling og påstått gjengjeldelse. Spørsmålet blir således om retten, etter gjeldende lovverk, også skal ta stilling til hvor alvorlige de omvarslede forhold er, altså ev. grunnlag for motiv for den rettsstridige gjengjeldelse.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Arbeidsmiljøloven fastslår at gjengjeldelse mot arbeidstaker som har varslet på en forsvarlig måte er forbudt. I følge forarbeidene skal begrepet gjengjeldelse forstås vidt. Enhver ugunstig behandling som kan ses som en følge av og en reaksjon på varsling, skal i utgangspunktet regnes som gjengjeldelse.
For å gjøre det enklere for arbeidstakere å nå fram med en påstand om ulovlig gjengjeldelse, har man innført delt bevisbyrde i forhold til dette spørsmålet, jf. arbeidsmiljøloven § 2-5 første ledd annet punktum. Dette innebærer at hvis arbeidstakeren fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted ulovlig gjengjeldelse, skal domstolen legge dette til grunn med mindre arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. I forarbeidene er det klart presisert at det ikke skal stilles for strenge beviskrav til arbeidstaker i denne sammenheng; det vil for eksempel normalt være nok at det kan vises at varslingen har skjedd og at oppsigelse eller annen handling kom tett på varslingen i tid. Arbeidsgiver må deretter sannsynliggjøre at handlingen var begrunnet i andre forhold enn varslingen, det vil si at det er sannsynlighet for manglende årsakssammenheng.
Spørsmålet om det foreligger årsakssammenheng mellom en ugunstig behandling og et forsvarlig varsel må naturligvis underlegges en konkret helhetsvurdering av den domstol som skal ta stilling til spørsmålet, ut i fra de beviser som foreligger i saken. Loven åpner i prinsippet for at alle momenter som anses relevante kan tillegges vekt. Ved siden av en rekke andre forhold kan naturligvis også alvorligheten av det forhold det varsles om, og arbeidsgivers holdning til dette/eventuelt hevnmotiv, være noe en domstol vil kunne gå inn i og tillegge betydning ved sin vurdering av årsakssammenheng.
Jeg er i utgangspunktet tvilende til om det ville vært hensiktsmessig med en mer konkret regulering av hva domstolene skal vektlegge i forbindelse med § 2-5, og også om dette ville gjort at rettstilstanden opplevdes klarere og sakene enklere. Det er viktig å huske på at faktum kan variere stort fra varslingssak til varslingssak, og at spørsmålet om årsakssammenheng uansett må vurderes helt konkret. Vi må også innse at vi er på et område med få enkle svar, og hvor det er viktig at regelverket er generelt nok utformet til å ta høyde for det vide spekter av situasjoner, bransjer og virksomheter reglene omfatter.
Når dette er sagt, er det selvsagt svært viktig for regjeringen at varslingsreglene fungerer etter sin hensikt. I denne sammenheng er alle innspill og erfaringer rundt mulige endringsbehov av betydning. Jeg har tidligere varslet at det er behov for en evaluering av varslingsbestemmelsene. Varslingsregelverket reiser jevnlig debatt, og det har også kommet ny forskning som må tas i betraktning. Vi arbeider nå med et mandat for evalueringen, og Arbeidsdepartementet tar sikte på å legge ut et offentlig anbud så snart som mulig, med sikte på gjennomføring og ferdigstillelse i løpet av 2012, eventuelt første halvår 2013.