Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:699 (2011-2012) Innlevert: 20.01.2012 Sendt: 23.01.2012 Besvart: 27.01.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen
Anders Anundsen (FrP): Samboere som pendler og som ikke har felles barn skal etter reglene skattes som enslige. Det betyr at et samboerpar som bor i felles eid/leid bolig i en kommune ikke innrømmes pendlerfradrag dersom antall pendlerdøgn overstiger antall hjemmedøgn. Dette fremstår som en urimelig og ubegrunnet forskjellsbehandling av samboere i forhold til gifte. Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket slik at gifte og samboende gis lik rett til pendlerfradrag?
Sigbjørn Johnsen: Personlige skattytere anses som bosatt i den kommunen hvor vedkommende anses for å ha sitt hjem, jf. skatteloven § 3-1 femte ledd. Spørsmålet om hvilken bolig som anses som hjemmet i tilfelle hvor personen pendler mellom flere boliger, reguleres av § 3-1 i Finansdepartementets forskrift til utfylling og gjennomføring av skatteloven(skattelovforskriften). Det følger av skatteloven § 3-1 sjette ledd at en person som bor sammen med ektefelle eller barn, anses å ha sitt hjem der ektefelle eller barn er bosatt, og at for skattyter som forsørger og bor sammen med søsken, regnes deres felles bolig som hjem. Andre personer anses som hovedregel for å ha sitt hjem i den selvstendige boligen hvor vedkommende har sin overveiende døgnhvile, jf. skattelovforskriften § 3-1-3. Samboere blir etter skattelovforskriften ansett som enslige, med mindre de bor sammen med egne barn, jf. § 3-1-2.Enslige kan bli ansett som pendlere, selv om den overveiende døgnhvilen skjer på bolig på arbeidsstedet. Dette kan være tilfelle der boligen på arbeidsstedet ikke anses som selvstendig bolig i motsetning til boligen i hjemkommunen, jf. skattelovforskriften § 3-1-4 jf. § 3-1-3. Også der boligen på arbeidsstedet anses som selvstendig, kan enslige anses som pendlere dersom vilkårene i skattelovforskriften § 3-1-3 femte ledd er oppfylt.Samboere som bor sammen med egne eller med felles barn, og som har felles bolig vil etter gjeldende regler også kunne bli ansett som familiependlere. En full likestilling av samboere med ektefeller når det gjelder vilkårene for pendlerstatus vil forutsette at det er mulig å skille ut skattytere som er samboere fra andre ugifte skattytere. Det er i dag ingen registreringsordning for samboere. Dersom samboerskap skulle gi grunnlag for å bli ansett som familiependlere, må det derfor stilles opp særskilte krav for denne gruppen av familiependlere. Hvilke krav som eventuelt skulle stilles opp for å skille denne gruppen ut fra andre ugifte skattytere, vil kreve en nærmere vurdering. Jeg vil derfor ikke nå fremme forslag om nye regler på dette området, men ta dette spørsmålet med meg videre i departementets arbeid med å vurdere forbedringer i skatteregelverket.