Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Norge er ikke en del av det europeiske samarbeidet TEN (Trans-European Networks). Dette er et samarbeid mellom en rekke land i Europa som gir mulighet for å hente ut midler til grenseoverskridende infrastrukturprosjekter på vei og bane.
Kan statsråden redegjøre for hvorfor Norge har valgt å ikke å delta i dette samarbeidet?

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Norge deltar i trans-European transport network (TEN-T), og har gjort det siden midten av 1990-tallet. Retningslinjene for TEN-T, som blant annet definerer et nett av europeisk infrastruktur for jernbane, veg, luftfart og havner og fastsetter felles minstestandarder for dette, har i hele denne perioden vært en del av EØS-avtalen. Retningslinjene for nettverket ble sist endret ved Decision No 661/2010/EU of the European Parliament and of the Council of 7. juli 2010, on Union guidelines for the development of the trans-european network. Denne rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 104/2011 av 30. september 2011.
De finansielle instrumentene som fordeler og regulerer bruken av EUs interne midler mellom medlemslandene, blant annet som bidrag til utvikling av enkelte infrastrukturelementer i det aktuelle nettverket, ligger imidlertid utenfor EØS-avtalens virkeområde. Tildelingen av midler fra ulike finansieringsinstitusjoner i EU til dette formålet, reguleres gjennom særskilte rettsakter og gjøres etter omfattende søknadsprosesser hvor kun et fåtall store prosjekter kan vinne frem. Rangeringen av aktuelle prosjekter gjøres sentralt i EU. Per i dag er det om lag 30 store infrastrukturprosjekter i medlemslandene som er inne i en slik rangering og derved mottar eller kan motta midler. Det er uansett sterke begrensninger på hvor stor del av kostnadene som kan dekkes av EUs midler.
I oktober 2011 ble det fremmet forslag til reviderte retningslinjer for utviklingen av TEN-T. Forslaget behandles nå av Europaparlamentet. Norge har fulgt revideringsarbeidet ved å være representert i komiteen som har bistått Kommisjonen i å utarbeide forslaget. Utkastet til ny rettsakt, COM (2011) 650, følger vedlagt til orientering. I utkastets annex II er norske aktuelle infrastrukturelementer avmerket på kartene nummerert 11, jf. vedlegg. Vårt hovedfokus i prosessen har vært å samarbeide med nordiske og baltiske land for å fremme utvikling av nordiske prosjekter. Slike, som eksempelvis Det nordiske Triangelet og Fehmarn Bælt, vil bedre transportårene til og fra Norge og slik også gi bedre konkurransevilkår for norske bedrifter og transportører.
I revideringen av TEN-T fokuseres det nå ytterligere på at prosjekter som kan være aktuelle for å realiseres med delfinansiering fra felles EU-midler, skal gi høy felles nytte internt i EU. For finansieringsinstrumentene, jf. særlig opprettelsen av et nytt infrastrukturfond -CEF, vises det for øvrig til vedlagte forslag til rettsakt. Denne er imidlertid som nevnt ikke EØS-relevant for transportinfrastruktur.
Grenseoverskridende infrastrukturprosjekter som kan motta støtte i denne sammenhengen vil dermed som beskrevet, i all hovedsak være mellom to eller flere EU-land. Dette er da også fremhevet i forslaget til nye retningslinjer, selv om disse for øvrig legger opp til tett samarbeid om nettverket, særlig med EØS-landene, men også med andre naboland til unionen. I Norge skal vi dermed fortsatt selv planlegge, bygge og finansiere vår nasjonale transportinfrastruktur uavhengig av finansieringsinstrumentene i EU, og selvfølgelig videreføre det gode samarbeidet vi har allerede har med våre nordiske naboer om transportårer som inngår i TEN-T.

3 vedlegg til svar:

Lenke til vedleggene