Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:711 (2011-2012)
Innlevert: 24.01.2012
Sendt: 24.01.2012
Besvart: 31.01.2012 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Som en del av klimapolitikken legger norske myndigheter vekt på økt bruk av biler med annet drivstoff enn dagens bensin og diesel; spesielt elbiler som gis en rekke avgiftsmessige og transportmessige fordeler. Fornybar elektrisitet er ikke overskuddsvare. I global sammenheng produseres mye av verdens energiforsyning med utgangspunkt i kull. Internasjonal kullproduksjon bygges ut. Forbruk av bensin/diesel pr mil går ned og utslipp reduseres.
Kan statsråden gjøre rede for beregningene bak elbilens antatte miljøeffekt?

Begrunnelse

Bilens energimengde pr. mil, utslipp fra bruk av bil, produksjonsmetode for å lage energi og utslipp fra energiproduksjon, produksjonsmetode for å produsere bilen og utslipp fra bilproduksjonen er de 6 hovedfaktorene som inngår i beregningene av miljøeffekt for ulike typer kjøretøy. Jeg antar at de to mellomste faktorene er avgjørende viktig for totalberegningen av miljøeffekten for ulike typer kjøretøy men at alle 6 inngår. Derfor er forutsetninger for tallfesting av produksjonsmetode for energiproduksjon og utslipp fra energiproduksjon viktige opplysninger når miljøeffekt beregnes. Jeg legger selvsagt til grunn at miljøeffekt i Norge ikke kun regnes isolert i Norge som om energi brukt i Norge er fornybar elektrisk energi produsert i Norge.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Det er viktig å ha en god miljøforståelse av den totale miljøbelastningen. Ved vurdering av totale utslipp fra kjøretøy må det sees på produksjon, type drivstoff/energibærer og avfall. Jeg oppfatter spørsmålet fra stortingsrepresentanten dit hen at han først og fremst er opptatt av klimagassutslipp fra energiproduksjon, særlig elektrisitet.

Det er av interesse hvor og hvordan energiproduksjonen skjer. Ved elektrifisering av bilparken, så vil utslippene primært skje i produksjonsleddet (av bilen og elektrisiteten) og ikke i forbruksleddet. Elektrisitetsproduksjonen i Norge er nesten utelukkende basert på vannkraft. Ved eventuell import av elektrisitet basert på fossile energikilder, som ikke har klimagassutslipp, så vil utslippene i stedet øke i eksportlandet. Dersom en forutsatte at energien til drift av elbiler ble basert på gjennomsnittlig europisk produksjon av elkraft, vil allikevel det totale klimagassregnskapet fra energikilde til hjul være lavere for en elbil enn en ordinær forbrenningsmotor, og dermed medføre global klimagevinst.

For å redusere CO2 utslippene fra veitransport må forbruket av fossile drivstoff reduseres. Jeg vil fremdeles arbeide for å stimulere til at den norske kjøretøyparken får lave utslipp, det vil si at lavutslippskjøretøy må erstatte kjøretøy med høyere utslipp. Gitt forutsetninger vi har for energibruk i Norge mener jeg vi må tilrettelegge for at lavutslippskjøretøy, herunder ladbare kjøretøy, skal få en fremtredende plass i det norske transportsystem. I byer er det dessuten en ytterligere fordel med elbiler at de ikke har direkte utslipp av luftforurensning og mindre motorstøy sammenliknet med kjøretøy med forbrenningsmotor.