Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:732 (2011-2012)
Innlevert: 27.01.2012
Sendt: 27.01.2012
Besvart: 02.02.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): For 2012 har regjeringen strammet inn på hjelpemiddelområdet. Produktgrupper fjernes fra folketrygdloven med begrunnelse at disse er rimelige eller at de er vanlige i befolkningen. Omfanget av endringene er uklart.
Hva er det som avgjør om et hjelpemiddel er rimelig og hvorvidt det er et vanlig produkt for befolkningen?

Begrunnelse

For 2012 strammes det blant annet inn på hjelpemidler til barn og unge (trening, stimulering og aktivisering ), og hjelpemidler for å spise, drikke, lage mat og kle på seg og ivareta personlig hygiene. Håndtak som monteres i boligene for å forebygge fallulykker er også fjernet fra listen.
Gjennom folketrygdloven har personer med funksjonsnedsettelser rett til nødvendige hjelpemidler. Hjelpemidler tildeles ut fra individuelle behov. Hjelpemidler er viktig for likestilling og deltakelse. Hjelpemidler vil også være et svært viktig virkemiddel for å realisere samhandlingsreformen og legge til rette for at mange eldre kan greie seg hjemme lengst mulig.
Folketrygdloven uthules nå ved at mange hjelpemidler ikke lenger vil være stønadsberettiget. Omfanget av kuttene er uklart. Et eksempel er hjelpemidler for å spise. En skje med forstørret grep kan kjøpes i ordinær handel for 100 kr. En skje med spesiell utforming for å møte bestemte funksjonsnedsettelser koster 400 kr. Det samme vil gjelde for de andre områdene av "småhjelpemidler". Det er høyst uklart hva regjeringen har lagt til grunn for å avgjøre om et hjelpemiddel er å anse som et allment og rimelig produkt som er vanlig i befolkningen, og hva som faller inn under folketrygdlovens bestemmelser om nødvendige hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne.
Det er også uklart om det er satt noen beløpsgrense for hva som anses som rimelig. Det er ønskelig å få tilgang til regjeringens analyser av forholdet mellom allmenne produkter og hjelpemidler, samt konsekvensanalyser av endringene med tanke på brukerne.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Representanten Giltun stiller spørsmål vedrørende omtalen i Prop. 1 S (2011–2012) av innsparinger på hjelpemiddelområdet.

I folketrygdlovens forstand er et hjelpemiddel noe som er egnet til å direkte avhjelpe, erstatte og/eller kompensere for en funksjonssvikt. Folketrygdens samlede utgifter til hjelpemidler som formidles via Arbeids- og velferdsetaten var i 2010 om lag 5.3 milliarder kroner. I perioden 2001 til 2010 økte utgiftene med 10 prosent målt i faste priser. Samtidig sank antall brukere med 4 prosent. Gitt den forventede demografiske utviklingen, viser beregninger gjort av Arbeids- og velferdsdirektoratet at det i 2030 vil være 40 prosent flere brukere av hjelpemidler enn i dag.

Grensen mellom hva som defineres som et hjelpemiddel og hva som er vanlige kommersielle produkter rettet mot almennheten endrer seg stadig, blant annet som følge av prisutvikling, teknologisk utvikling og økte krav til universell utforming. Den forventede utgiftsutviklingen framover gjør det viktig å kontinuerlig gå gjennom sortimentet for stønadsberettiget utstyr i folketrygden, slik at en sikrer at ressursene blir brukt til de brukerne ordningen er ment for.

Et hjelpemiddel kan være utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset for funksjonshemmede. I tillegg kan det unntaksvis også gis stønad til annet utstyr dersom dette er spesielt egnet til å avhjelpe, erstatte og/eller kompensere for en bestemt funksjonssvikt og ikke er vanlig å anskaffe uavhengig av funksjonshemming til det aktuelle formål.

Hva som er et hjelpemiddel som folketrygden dekker, vil derfor endre seg over tid. Det som var å anse som et hjelpemiddel for en tid tilbake, for eksempel en garasjeportåpner, vil falle utenfor definisjonen av hjelpemiddel etter hvert som utviklingen går videre, og produktene har blitt vanlig å anskaffe.

Som et ledd i denne utviklingen, må det foretas løpende vurdering av hva som til enhver tid er å anse som et hjelpemiddel etter lov om folketrygd kapittel 10. Det ble derfor i forbindelse med budsjettet for 2012 vedtatt at utstyr som kan anses som ordinært utstyr tilgjengelig i ordinær handel, og som den enkelte selv bør ta ansvar for å kjøpe, skal fjernes fra sortimentet for stønadsberettiget utstyr i folketrygden.

Omtalen i Prop. 1 S (2011–2012) er ment som eksempler på slike hjelpemidler, og gjelder ikke utstyr som må spesialtilpasses for enkeltbrukere.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er i gang med å utarbeide nærmere retningslinjer. Disse retningslinjene vil bli fastsatt i løpet av relativt kort tid.