Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:739 (2011-2012)
Innlevert: 30.01.2012
Sendt: 30.01.2012
Besvart: 06.02.2012 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Dødsbrannen i Eidsvolltunnelen tirsdag 17. januar 2012 viser hvor farlig det er å bygge tunneler med brannfarlig PE-skum som byggemateriale og hulrom i tunneltaket der brannen kan spre seg. I Europa unngår man dette problemet ved å helstøpe veitunneler, og Jernbaneverket bruker den samme metoden på nye jernbanetunneler her i Norge. Det er viktig å lære mest mulig av ulykker på norske veier, slik at Norge kan bli like god som Sverige på trafikksikkerhet.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre sikkerheten i norske veitunneler?

Begrunnelse

Brannen i Eidsvolltunnelen i januar er dessverre ikke en unik hendelse. I 2011 hadde vi også en alvorlig ulykke i Oslofjordtunnelen, og i avisen Varden 9. januar i år kommer det frem at brannvesenet har funnet en rekke sikkerhetsavvik ved gjennomgang av Høgenheitunnelen på gamle E18. Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal ha et uavhengig transporttilsyn, men det er ingen tvil om at staten er ansvarlig allerede innenfor dagens system. I § 6 i brann- og eksplosjonsvernloven kommer det nemlig frem at eier, dvs. staten i dette tilfellet, plikter å sørge for nødvendige sikringstiltak for å forebygge og begrense brann, eksplosjon eller annen ulykke.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp)

Svar

Magnhild Meltveit Kleppa: Innledningsvis vil jeg understreke at, så langt jeg har fått informasjon om, er det ingen sammenheng mellom det fatale utfallet av ulykken i Eidsvolltunnelen tirsdag 17. januar 2012 og den etterfølgende brannen i tunnelkonstruksjonen.

Statens vegvesen har en rekke funksjonskrav til vann- og frostsikringskonstruksjoner som tillates brukt i vegtunneler. Som eksempel på slike kan nevnes at tunnelrommet skal sikres mot vann og is, konstruksjonen skal tåle en påkjørsel av en gitt størrelse og løsningene skal motstå branner som normalt kan forventes å oppstå i den enkelte tunnel.

I Eidsvolltunellen var kollisjonen mot tunnelveggen i en av havarilommene så kraftig at veggelementer ble skjøvet ut av posisjon i sammenstøtet, og at det brennende kjøretøyet dermed kom i direkte kontakt med PE-skummet som tok fyr. Årsaken til at betongelementet ble skjøvet ut av stilling vil bli undersøkt for å kunne vurdere om det er behov for ytterligere forsterkning for denne type konstruksjoner.

Statens vegvesen har en målsetning om å fase ut bruk av PE–skum som vann- og frostmateriale i vegtunneler, og har arbeidet med dette over lang tid sammen med potensielle leverandører, men har så langt ikke kommet frem til produkter med like gode og allsidige egenskaper. Når PE-skum brukes skal dette tildekkes med betong. Statens vegvesen er kjent med at Jernbaneverket har beskrevet en løsning med helstøpt hvelv med membran som vannsikring for tunnelene på fellesprosjektet langs Mjøsa, og vil følge med på hvilke erfaring og konklusjoner som kommer ut av dette som grunnlag for å vurdere andre løsninger enn de vi bruker i dag.

Statens vegvesen har også sett på effekten av fullt utstøpte vegtunneler og vil arbeide med å skaffe frem et godt beslutningsgrunnlag for evt. fremtidig bruk ved å benytte metoden i et konkret byggeprosjekt.