Svar
Erik Solheim: Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt ble etablert i 2000, og mye ny kunnskap om rovvilt har blitt fortløpende implementert i arbeidet siden den gang. Et av de store grepene den senere tid var etableringen av Rovdata i oktober 2010. Rovdata representerer en styrking av overvåkingen og kartleggingen av artene, og har ansvaret for det faglige innholdet, formidling, drift og utvikling av overvåkingsprogrammet. Rovdata er en uavhengig leverandør av overvåkingsdata for rovvilt i Norge og etablert som en selvstendig enhet, med egen leder og stab, i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Rovdata rapporterer årlig bestandsstatus for gaupe i Norge, både på nasjonalt og regionalt nivå. Overvåkingen av bestanden skjer først og fremst ved registreringer av ynglinger, der en yngling tilsvarer at det blir født ett ungekull. Dette fordi Stortingets bestandsmål er angitt i antall ynglinger. Registreringene skjer i hovedsak ved sporing vinterstid, og registreringsperioden avsluttes ved utgangen av februar. Årsaken til dette er at gaupene da går inn i parringstiden, og det er derfor ikke lenger mulig å skille mellom hva som er et mordyr i følge med unge(r) (yngling) og hva som er voksne gauper i følge på grunn av parringstiden. Lokale meldinger om observasjoner og spor etter gaupe er svært viktig i registreringsarbeidet, og rovviltpersonell fra Statens naturoppsyn reiser ut i felt for å undersøke nærmere de meldinger som kommer. For å styrke den lokale deltagelsen har Rovdata, i samarbeid med Artsdatabanken, også etablert en nettbasert publikumsløsning for innmelding av observasjoner av de store rovdyrene. I tråd med rovviltforliket våren 2011 følger man raskt opp alle meldinger som lar seg kontrollere og som er overvåkingsmessig interessante. Det er også slik at det årlig gjennomføres målretta søk i regi av Statens naturoppsyn etter gaupeynglinger i områder hvor man har mistanke om dette uten at det har kommet inn meldinger som kan bekrefte yngling. I tillegg har flere rovviltnemnder utlovet dusør til folk som melder inn ikke tidligere kjente ynglinger, og dette gir ytterligere motivasjon for lokal deltagelse i registreringsarbeidet. Ut fra alle de bekreftede observasjonene av gaupeynglinger blir det så på bakgrunn av såkalte avstandsregler beregnet hvor mange ynglinger vi har i Norge. Metoden med bruk av disse avstandsreglene er utviklet på bakgrunn av kunnskapen om radiomerkede gaupers arealbruk i ulike områder, og benyttes for å skille ulike ynglinger fra hverandre. Resultatene fra Rovdata basert på yngleregistreringer er også sammenlignet med en annen metode der forskere på bakgrunn av informasjon fra 1019 skutte gauper i perioden fra 1994 til 2009 har rekonstruert gaupebestanden bakover i tid. De to metodene har vist veldig bra sammenfall. Videre er det også interessant å merke seg at av 65 hunngauper med unger som har vært radiomerket i Norge fra 1995 og frem til i dag, er hele 63 meldt inn av lokalbefolkningen til Statens naturoppsyn. Etter mitt syn tyder alt på at vi har et svært godt presisjonsnivå i overvåkingen av gaupe i Norge, og jeg er stolt over kvaliteten på norsk rovviltovervåking. Samtidig er jeg opptatt av at vi hele tiden skal søke forbedringer og videreutvikling, og at ny kunnskap fortløpende blir implementert i arbeidet. På bakgrunn av ny kunnskap om gaupenes områdebruk i ulike deler av landet er jeg blant annet kjent med at de tidligere nevnte avstandsreglene nå gjennomgås på nytt med mål om at disse benyttes i neste rapport fra Rovdata om bestandsstatus for gaupe som vil foreligge i mai 2012. Rovdata jobber også nå for å få en mer systematisk overvåking av gaupe spesielt i Nord-Norge fordi det er store areal og relativt liten befolkning i deler av denne landsdelen.
I forvaltningsregion 8 (Troms og Finnmark) er det et bestandsmål om 10 årlige ynglinger av gaupe, der en yngling tilsvarer ett ungekull. Siste rapport fra Rovdata viser at bestandsstatus for gaupe i region 8 (Troms og Finnmark) de siste tre årene har vært 9, 15 og 11,5 ynglinger. I forvaltningsregion 7 (Nordland) er det også et bestandsmål om 10 årlige ynglinger av gaupe, og bestandsstatus de siste tre årene viser 14,5, 6 og 8,5 ynglinger. Årsaken til at det oppgis halve ynglinger er at disse er delt mellom ulike regioner.
Avslutningsvis vil jeg vise til at det våren 2007 ble etablert et eget fagråd bestående av eksperter på ulike kompetanseområder med relevans for overvåkingsarbeidet. Fagrådets hovedoppgave er å kvalitetssikre metoder og anbefale forbedringer i overvåkingen. Rovdata har sekretariatsansvar for fagrådet, og alle som ønsker det kan gi innspill til fagrådet om mulige forbedringer i rovviltovervåkingen.