Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:757 (2011-2012)
Innlevert: 01.02.2012
Sendt: 02.02.2012
Besvart: 09.02.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Ifølge Nav ble det i løpet av 2011 nær 31 000 nye uførepensjonister i Norge. Særlig bekymringsfullt er tallene for nye unge uføre. Dette er skremmende tall og er et skudd for baugen for regjeringens såkalte arbeidslinje. Det er ifølge Nav i dag 4 600 unge uføre i alderen 18-24 år. Tall som har økt dramatisk de senere årene.
Hvem er disse nye unge uføre, hvorfor øker antallet, og hvilken økonomisk maksytelse mottar en ung person i uførepensjon?

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Ved utgangen av 2011 var det nær 5 600 flere uførepensjonister i Norge enn ved utgangen av 2010. Det er riktig at antall uføre i aldersgruppen 18-24 år har økt de senere årene. Antall uføre i aldersgruppen 18-24 år målt som andel av befolkningen i samme aldersgruppe har imidlertid vært stabil på 1,9 prosent de siste to årene. Totalt sett utgjør unge under 24 år 1,5 prosent av alle uførepensjonister.

Diagnosestatistikken for 2009 viser at 30,6 prosent av alle uførepensjonistene har en psykisk lidelse. Tilsvarende andel i aldersgruppen 18-24 år er 55,6 prosent, hvorav 44,8 prosent med nevroser og atferds- og personlighetsforstyrrelser og 50,2 prosent med psykisk utviklingshemming. 18,1 prosent av uførepensjonistene i aldersgruppen 18-24 år hadde diagnosen medfødte misdannelser og kromosomavvik, og 13,1 prosent sykdommer i nervesystemet. Blant alle uførepensjonister var det 31,4 prosent med muskel- og skjelettlidelser, mens denne diagnosen er nærmest fraværende i aldersgruppen 18-24 år (0,3 prosent).

Vi ser at antall unge som mottar uførepensjon og arbeidsavklaringspenger har økt de senere årene. 7,5 prosent av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er under 24 år. At andelen unge mottakere av arbeidsavklaringspenger er høy, må imidlertid ses i sammenheng med at unge som tidligere mottok tidsbegrenset uførestønad nå er innlemmet i ordningen med arbeidsavklaringspenger. Utviklingen gir likevel grunn til bekymring. Hvis vi ikke lykkes med å få disse personene tilbake i arbeid eller utdanning risikerer de å ende opp som uførepensjonister. En 25-åring som varig settes utenfor arbeidslivet har potensielt fire ganger så mange produktive år foran seg som en 55-åring som blir uførepensjonert. Både for den enkelte og for samfunnet er dette et stort velferdstap. Tendensen er den samme i andre land, blant annet i Sverige og Danmark, hvor det også iverksettes tiltak for å hindre at unge blir varig satt utenfor arbeidslivet.

Brage og Thune (2008) ser på utviklingen i uførhet i aldersgruppen 16-24 år i perioden 1977-2006. De påviser at alvorlige medisinske tilstander svarer for mesteparten av uføretilfellene. Arbeidsledighet og konjunktursvingninger ser ut å ha liten betydning for å forklare økningen. Bedret medisinsk behandling, økt offentlig forsørging og endringer i arbeidslivet kan være medvirkende årsaker til økningen. I rapporten “Hvorfor blir flere unge uføre?” (Econ 2009) ser en på årsaker til økningen blant unge under 30 år de siste 15-20 årene. I likhet med Brage og Thune peker Econ på at det spesielt er uførhet på grunn av psykiske sykdommer som har økt, og det dreier seg om til dels alvorlige sykdommer. De påpeker også en særlig sterk vekst i uføreytelser blant de aller yngste, under 25 år. I rapporten drøftes en rekke mulige forklaringer på utviklingen. Forklaringene knyttes blant annet til endringer i arbeidslivet, endringer i regelverk og praksis for attføring og rehabilitering, innføring av tidsbegrenset uførestønad, samt at det er flere unge med adferds- og personlighetsforstyrrelser som blir diagnostisert.

Årsakene til økningen i unge uføre er sammensatt, og vi har ingen fullgod forklaring på hvorfor flere unge blir uførepensjonerte i dag enn tidligere. Å redusere antallet nye unge mottakere av uførepensjon krever en bred og målrettet innsats, samtidig med at vi fortsetter arbeidet med å få mer kunnskap om feltet. Regjeringen har iverksatt flere grep med sikte på å snu utviklingen, med spesiell vekt på forebygging og tidlig innsats.

Regjeringen legger opp til at den arbeidsrettede bistanden i Arbeids- og velferdsetaten skal målrettes mer mot unge. Arbeidsdepartementet gir i tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten for 2012 signaler om at personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne skal prioriteres ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak. Oppfølging av unge personer som mottar arbeidsavklaringspenger gjennom en god arbeidsevnevurdering, aktivitetsplan og påfølgende tiltak vil være særlig viktig for å hindre senere overgang til uførepensjon.

I Prop. 1 S (2011-2012) Arbeidsdepartementet framhever Regjeringen at den er bekymret for veksten, og at det er behov for en bred innsats for å redusere uføretilgangen blant unge. Det påpekes at dette stiller krav til Arbeids- og velferdsetaten og til arbeidslivet generelt, men at innsatsen også må inkludere tiltak i regi av helsevesenet og skoleverket. Å sikre at flere gjennomfører videregående skole er viktig. Unge som ikke fullfører videregående skole vil senere kunne få problemer med å få en varig forankring i arbeidslivet. Prosjektet Ny Giv i regi av Kunnskapsdepartementet har som målsetting å motivere ungdom til videregående opplæring og motvirke frafall. Videre har utdanningsmyndighetene og Arbeids- og velferdsetaten et samarbeidsprosjekt rettet mot ungdom i alderen 15-21 år som ikke går på videregående skole eller er i jobb. Målsettingen er å fange opp disse ungdommene og gi dem tilbud om arbeidsmarkedstiltak, eventuelt kombinert med opplæring. I tillegg er det behov for tiltak som kan bedre samarbeidet mellom sektorer, særlig når det gjelder unge med psykiske lidelser. Jeg vil i den forbindelse trekke fram Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom helsevesenet og Arbeids- og velferdsetaten, og i strategiplanen er det flere tilbud og tiltak som skal sikre at flere med psykiske helseproblemer skal komme i arbeid eller aktivitet.

I fjor høst lanserte Regjeringen også en egen jobbstrategi som skal få flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid. Hovedmålgruppen er personer under 30 år med nedsatt funksjonsevne som har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid, med spesiell vekt på personer som har mottatt arbeidsavklaringspenger i minst ett år og arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne i overgangen mellom utdanning og arbeid. Målgruppen vil dermed fange opp en stor andel av unge personer som står i fare for å bli uførepensjonert.

Regjeringens målsetting er at flere med nedsatt funksjonsevne skal være i jobb.

Jeg har tro på at de tiltakene som nå er iverksatt, vil bidra til at flere unge får en sterkere forankring i arbeidslivet og dermed forebygge varig uførhet blant unge. Regjeringen følger imidlertid utviklingen i antall unge stønadsmottakere tett og vil jevnlig vurdere innsatsen på dette området.

Du stiller også spørsmål om maksimalytelsen for unge uførepensjonister. Personer som er født uføre eller blir uføre før fylte 26 år er i dag garantert en høyere ytelse enn minstepensjon, selv om de har hatt liten eller ingen tidligere inntekt. For at uførepensjonen skal beregnes etter slike særlige regler for unge uføre er det blant annet et vilkår om at årsaken til uførheten er alvorlig og klart dokumentert. Unge uføre har en minstegaranti som sikrer at de framtidige pensjonspoengene minst skal utgjøre 3,5 pr. år, noe som tilsvarer en inntekt på 4,5 G (356 472 kroner med grunnbeløpet fra 1. mai 2011), jf. folketrygdloven § 3-21 første ledd. De som ikke fyller kriteriene for å få tilleggspensjonen beregnet etter § 3-21, vil motta ordinær uførepensjon (ev. minstepensjon dersom de ikke har tilstrekkelig opptjening).