Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:758 (2011-2012)
Innlevert: 01.02.2012
Sendt: 02.02.2012
Besvart: 16.02.2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): På hvilken måte mener statsråden at reduksjonen av kravet til aksjekapital har betydning for hans lovede forenkling av skjemaveldet, og hva anslår statsråden at den årlige innsparingen av dette tiltaket er for norsk næringsliv?

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Kravet til minste aksjekapital etter aksjeloven ble senket fra 100 000 til 30 000 kroner fra 1. januar 2012. Tiltaket har stor betydning for mange nystartede bedrifter som får frigjort midler som kan brukes til annen verdiskapende virksomhet.

I Prop. 148 L (2010-2011), hvor forslaget ble fremmet, ble de økonomiske konsekvensene for næringslivet omtalt i punkt 6. Det uttales blant annet:

«Forslaget om å sette ned minstekravet til aksjekapital for aksjeselskaper fra 100 000 kroner til 30 000 kroner vil ha direkte økonomisk virkning for mange små aksjeselskaper. Ikke minst vil dette gjelde selskaper som driver lite kapitalkrevende virksomhet som kunnskapsbaserte og tjenestebaserte yrker, der den personlige arbeidsinnsats er det mest sentrale. Av de 215 671 selskapene som var registrert i Foretaksregisteret 21. desember 2010 hadde 105 432 selskaper aksjekapital på 100 000 kroner, som tilsvarer det gjeldende minstekravet til aksjekapital. Det er grunn til å tro at mange av disse har fastsatt aksjekapitalen bare for å oppfylle aksjelovens krav, og ikke på grunn av det reelle kapitalbehovet i selskapet. En del midler som kunne vært investert eller anvendt på annen måte, kan dermed være låst inne i selskapene. Det antas at lovforslaget vil føre til at en del selskaper velger å sette ned aksjekapitalen til det nye minstekravet på 30 000 kroner for å frigjøre en del av disse midlene for aksjeeierne. Forslaget vil øke fleksibiliteten for selskapene ved at aksjekapitalen kan tilpasses bedre til selskapets konkrete kapitalbehov. […]

Forslagene vil gjøre det betydelig billigere å stifte aksjeselskap. Minstekostnaden ved å stifte aksjeselskap er i dag 100 000 kroner i aksjekapital med tillegg av stiftelsesutgiftene, mens det etter forslaget vil kunne stiftes aksjeselskap for 30 000 kroner inkludert stiftelsesutgiftene.»

Det er sannsynlig at senkingen av aksjekapital vil føre til at det blir stiftet flere aksjeselskaper enn tidligere. I Sverige, hvor minstekravet til aksjekapital ble satt ned fra 100 000 til 50 000 kroner i 2010, har man sett en økning i antallet nystiftede aksjeselskaper.

Tall fra Brønnøysundregistrene for 2011 viser en økning i antall aksjeselskaper og en nedgang i antallet norskregistrerte utenlandske foretak (NUF). Det er ventet at denne utviklingen vil forsterke seg som følge av reduksjonen i kravet til aksjekapital.

Det er for tidlig å si noe om hvor mange selskaper som vil benytte seg av muligheten til å sette ned aksjekapitalen eller hvor mange flere nye aksjeselskaper som blir stiftet enn tidligere.

Det er ikke foretatt beregninger som viser hva tiltaket vil medføre av innsparinger. Nærings- og handelsdepartementet vil, sammen med Justis- og beredskapsdeparte-mentet, følge med på utviklingen fremover.

Jeg vil ellers påpeke at begrepet ”skjemaveldet” i tilknytning til dette tiltaket er upresist og lite dekkende. Senking av kravet til aksjekapital har ikke betydning for antallet skjemaer en bedrift må sende inn til offentlige myndigheter, men innebærer like fullt en lettelse i kravene til norske aksjeselskaper og er slik sett et viktig forenklingstiltak.