Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:763 (2011-2012)
Innlevert: 01.02.2012
Sendt: 02.02.2012
Besvart: 14.02.2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Kan næringsministeren angi hvilke tiltak som inngår i planen om å foreta forenklinger for næringslivet med 10 mrd. kroner innen 2015, samt angi under hvert tiltak hvor stor forenklingen anslås å være netto?

Begrunnelse

Næringsministeren har gått høyt på banen og ønsker forenklinger i regelverket for næringslivet. Målet er å gjennomføre forenklinger for næringslivet lom letter byrdene med 10 mrd. kroner innen 2015. Tallet er et nettotall. Dette fremkommer på regjeringens hjemmeside enklereregler.no. Næringsministeren samkjører dette prosjektet blant annet med finansministeren/Finansdepartementet og justisministeren/Justis- og beredskapsdepartementet, ettersom mange av de potensielle foreklingstiltakene ligger under disse departementenes ansvarsområde.
Jeg ber om at det oppgis en fullstendig liste over både gjennomførte tiltak og planlagte tiltak med anslag på lettelser for næringslivet under hvert tiltak. Jeg ber også statsråden angi hvor sannsynlig han mener det forespeilede forenklingsmålet er.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Innen utgangen av 2015 skal belastningene for det norske næringslivet være redusert med 10 mrd. kroner. Dette er et ambisiøst mål som vil kreve et godt og tett samarbeid mellom forvaltningen og næringslivet.

Regjeringen arbeider kontinuerlig med konkrete tiltak for at forenklingsarbeidet skal merkes i den enkelte bedrift. For å lykkes er vi avhengig av å motta forslag til tiltak fra de som kjenner utfordringene best, nemlig bedriftene selv. Det er derfor etablert et nettsted, www.enklereregler.no, hvor enkeltpersoner og bedrifter kan spille inn sine forenklingsforslag. Siden oppstarten av nettstedet i oktober i fjor har det kommet inn over 270 forslag.

Vi har også et godt samarbeid med næringsorganisasjonene i arbeidet med å identifisere gode forenklinger. Eksempelvis overleverte NHO 80 forslag til forenklinger 1. februar i år.

Et tiltak som allerede er gjennomført er fjerning av revisjonsplikt for små selskaper. Endringen gjelder fra og med regnskapsåret 2011 og gjelder aksjeselskaper som har under 5 millioner kroner i driftsinntekter, under 20 millioner kroner i balansesum og et gjennomsnittlig antall ansatte som ikke overstiger 10 årsverk. Dette forenklingstiltaket er en vesentlig lettelse i administrative kostnader for de små selskapene. Om lag 120 000 selskaper berøres av endringen. Hver antas de å spare mellom 10 000 og 30 000 kroner i årlige revisjonsutgifter.

Et tiltak som er i prosess er et forprosjekt for utforming av en ny felles kommunikasjonsordning for arbeidsgiveres rapportering (Elektronisk dialog med arbeidsgivere (EDAG)). Det er Skatteetaten, arbeids- og velferdsetaten, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene som har gått sammen om dette tiltaket, som er omtalt i Prop. 1 S (2010-2011). Ordningen ventes å gi gevinster i form av redusert oppgavebyrde for arbeidsgivere ved at flere rapporteringsordninger blir samordnet og standardisert. Det er anslått en årlig besparelse for arbeidsgivere på om lag 500 millioner kroner. Besparelsen vil være avhengig av den endelige utformingen av løsningen, og kan derfor bli større enn først antatt.

Dette er eksempler på to viktige tiltak som gir vesentlige bidrag i å nå målet. Jeg er nå i ferd med å analysere alle de gode forlagene jeg har mottatt. Noen har kommet langt og kan gjennomføres relativt raskt, andre vil kreve noe mer analyse og tid.