Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:764 (2011-2012)
Innlevert: 01.02.2012
Sendt: 02.02.2012
Besvart: 13.02.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hva er bakgrunnen for at forskriften om åpningsbalanser ikke har blitt satt i funksjon, og når kan vi forvente at dette forenklingstiltaket trer i kraft?

Begrunnelse

Næringsminister Trond Giske går høyt på banen med satsing på forenkling, også i samarbeid med Finansdepartementet. Da er det litt underlig at Finansdepartementet fortsatt ikke har latt forskrift om åpningsbalanser tre i kraft. Denne ble i sin tid godkjent av Justisdepartementet og oversendt Finansdepartementet der den har ligget siden, i ti år.
Ulempen med at forskriften ikke er satt i verk, er at man nå må ha en selskapsrettslig åpningsbalanse som ikke er eldre enn fire uker. Hvis man omdanner 1. mai må følgelig åpningsbalansen ha dato i april. Man må da postere seg frem til dette tidspunktet, foreta avskrivninger, etc., dvs. tilnærmelsesvis sette opp et fullt regnskap.
Med forskriften ville det være tilstrekkelig å bruke 1/1-tallene og kun konstatere at det ikke har vært tap frem til omdanningstidspunktet.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Ved lov 25. januar 2002 nr. 2 ble det vedtatt hjemmel i aksjelovene § 2-8 annet ledd til å gi nærmere regler om kravet om åpningsbalanse og til å gi unntak fra kravene til regnskapsføring, revisjon og datering etter bestemmelsens første til tredje punktum. Justisdepartementet viste i Ot. prp. nr. 7 (2001–2002), jf. Ot. prp. nr. 68 (2000–2001), til at endringen hadde sin bakgrunn i at gjeldende frist på fire uker ofte er for kort til å utarbeide og revidere en balanse, og at Foretaksregisteret på den bakgrunn hadde akseptert en metode hvor man i stedet for å utarbeide ny åpningsbalanse, baserer seg på årsregnskapets balanse pr. 31. desember. Sammen med høringsforslaget som lå til grunn for Ot. prp. nr. 7 (2001–2002), ble det sendt på høring utkast til forskrift om krav til åpningsbalanse ved stiftelse og ved omdanning fra aksjeselskap og allmennaksjeselskap.

I forskriftsutkastet ble det åpnet for at åpningsbalanse etter aksjelovene § 2-8, jf. § 15-1, kunne settes opp med utgangspunkt i balansen i årsregnskapet for siste regnskapsår eller etter en mellombalanse, utarbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap, forutsatt at balansen på tidspunktet for generalforsamlingen ikke er eldre enn 6 måneder gammel. Det ble stilt som vilkår for å benytte unntaket at det foreligger tilleggserklæring fra revisor om at selskapet ikke har gått med tap i tiden etter balansedagen.

I brev til Finansdepartementet 10. januar 2001 viste Justisdepartementet til at det var enighet mellom departementene om at forskriftshjemmelen etter aksjelovene § 2-8 burde delegeres til Finansdepartementet. I den forbindelse oversendte Justisdepartementet høringsdokumentene knyttet til forskriftsutkastet til Finansdepartementet, og viste til at forskriften ville kunne vedtas uten ytterligere høringsbehandling dersom utkastet ble lagt til grunn. Samtidig viste Justisdepartementet til Økokrims merknader knyttet til at det er ulike metoder for regnskapsmessig behandling av forskjellige typer selskapsrettslige omdanninger, og at det er knyttet visse betenkeligheter til å åpne for å legge årsregnskapstall fra

31. desember året før til grunn for omdanninger som regnskapsføres i henhold til transaksjonsprinsippet. Justisdepartementet la til grunn at Finansdepartementet ville vurdere nærmere de spørsmålene som ble reist av Økokrim.

Etter regnskapsloven § 5-14 er hovedregelen at fusjoner skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjoner. Samtidig følger det av regnskapsloven § 4-1 nr. 1, jf. NOU 1995: 30, at prinsippet om ”kontinuitetsgjennomskjæring” skal gjelde for fusjoner og fisjoner som ikke kan anses for reelle transaksjoner. I den forbindelse viser jeg til at Finansdepartementet i høringsnotat 29. september 1998 understrekte at det er viktig at lovgivningen ikke har et slikt innhold at regnskapsføringen kan manipuleres ved ”pro forma”-transaksjoner. Det ble i den forbindelse vist til at det for eksempel ikke bør være anledning til å få ny verdimåling på eiendeler og gjeld i et eksisterende selskap ved å fusjonere det inn i et tomt selskap med samme eiere. På den bakgrunn ble det i nevnte høringsnotat foreslått en bestemmelse om kontinuitetsgjennomskjæring ved fusjon og fisjon mellom foretak under samme kontroll.

I Ot. prp. nr. 43 (1998–1999) viste Finansdepartementet til at den foreslåtte bestemmelsen om kontinuitetsgjennomskjæring ikke favnet vidt nok. Det ble bl.a. vist til at enkelte høringsinstanser hadde pekt på at det kan være uheldig å lovfeste bare enkelte tilfeller av kontinuitetsgjennomskjæring, og at avgrensningen til selskap under samme kontroll ikke nødvendigvis gir et fullgodt uttrykk for når transaksjonsprinsippet tilsier kontinuitet ved regnskapsføring av fusjon og fisjon. Finansdepartementet gikk på den bakgrunn ikke videre med forslaget til bestemmelse om kontinuitetsgjennomskjæring, da kontinuitetsgjennomskjæring uansett følger av det grunnleggende transaksjonsprinsippet, jf. regnskapsloven § 4-1 nr. 1. Finansdepartementet la til grunn at den nærmere avgrensningen av transaksjonsprinsippet, herunder kontinuitetsgjennomskjæring, heller burde utvikles gjennom god regnskapsskikk. Finansdepartementet utelukket imidlertid ikke at lovfesting ville kunne anses hensiktsmessig etter at regnskapsloven har fått virke en viss tid, og den nærmere anvendelsen av transaksjonsprinsippet har fått festnet seg noe gjennom utviklingen av god regnskapsskikk.

Det har skjedd omfattende endringer i regelverket på regnskapsområdet siden forskriftsutkastet til Justisdepartementet var på høring i år 2000. Innføringen av internasjonale regnskapsstandarder for børsnoterte foretak i 2005 og følgevirkningene for nasjonal regnskapsregulering og god regnskapsskikk har hatt stor innvirkning på feltet.

Som jeg har vist til ovenfor, kan klassifiseringen av forskjellige typer omdanninger ha vesentlig betydning for hvilke balansetall som bør kunne legges til grunn. I perioden siden saken var på høring har det ikke fremkommet vesentlige innspill som tilsier at det gjeldende regelverket i praksis fremstår som uforholdsmessig byrdefullt for de regnskapspliktige foretakene. På bakgrunn av den kontinuerlige utviklingen som har skjedd på regnskapsområdet siden Justisdepartementet sendte forskriftsutkastet på høring i år 2000, anser jeg det nå ikke som forsvarlig å fastsette slike regler uten ny utredning. Jeg vil ikke utelukke at det kan være aktuelt å vurdere om det kan være grunnlag for å utarbeide og sende på høring et nytt forskriftsutkast dersom det fremkommer opplysninger som tilsier at det er et reelt behov for regulering av regnskapspraksis for denne typen transaksjoner.